Levende liv

Å gi faen, eller tenke at den som har det morsomst vinner

Legg igjen en kommentar

Plikter, krav, stress, press og forventinger både fra andre og seg selv. De fleste vil både være ærlige og gode personer, samt sin beste versjon i konkurranse og på jobb. Å gjøre sitt beste til enhver tid er slitsomt. Det tapper. Men det kan også gi en herlig premie, som gjør at du synes det var verdt strevet. Men orker du det i lengden? Hva vil skje om du gir faen iblant? Hva er det verste som kan skje?
Er flink det samme som perfekt?
Jeg har veldig ”flinke” barn. De er veldig pliktoppfyllende. Men betyr det perfekt? Nei, jeg blir til tider bekymret over deres høye ambisjoner.  Og jeg må si jeg blir bekymret over at flinkhet skal gå på bekostning av glede. At det rett og slett blir for mye. De kan fort bli skuffet om de får 2 feil på en prøve. Eller ikke klarer alt til beste karakter og resultat uansett om det er skole, jobb, oppgave, trening, oppvisninger, framføringer og kamper. De evalueres jo over alt. De får karakterer, ros og tilbakemeldinger, de får beskjed om de rykker opp til et høyere parti/lag, og de vinner eller taper. Om det blir hele gleden, hvor blir gleden i selve aktiviteten og læringen av da? Å ha det bra med seg selv og ha det hyggelig og gøy imellom alle krav om gode resultater tror jeg mer på.
Et eget eksempel – Tjuvstart
Da min eldste datter svømte aktivt, så vi hvordan det slet på å kjenne på press for å vinne eller perse på ulike øvelser. Det var mange timer trening i uka. Og nå skulle det vises på resultatet. Men det er mye som skal stemme. Og det ble en del skuffelser blant perser og pokaler. Det ble en glede som mer og mer gikk på resultater, og ikke på det å svømme, ha mål lengre framme, være aktiv, treningen, det sosiale. Og som foreldre er det lett å la seg rive med i konkurransejaget. Det er gøy å vinne. Men jeg ser det ikke som en seier om  barna blir mer og mer nervøse og mistrives mer og mer. Da forsvinner motivasjonen sakte, men sikkert. Så da hun igjen sto klar for et nytt stevne og nervøsiteten var i høyspenn, ville vi fortelle henne at vi ikke hadde press på henne. Så vi sa:
”I dag synes vi du skal tjuvstarte”.

Hun så dumt på oss, ”hææ? Men da blir jeg jo diska”.

”Ja, så bli diska da. Det er jo ikke så farlig. Du er på stevner veldig ofte. Men da kan du jo bare svømme for gøy alt du kan. Gi f…”.

Hun trodde nok vi ikke var helt vel bevart den dagen. Men hun smilte. Og det rett før start.
Og i dag ser jeg det på fotballbanen også. De som har det morsomst med å spille fotball er ofte de som vinner. For om de skulle tape, er det fortsatt gøy. De tenkte ikke like mye på resultatet, og derfor tenkte mer på det de har lært på trening. De spiller og har det gøy. Om de gir faen i resultatet mens de spiller, så kan det likevel bli det beste resultat. Virkelig omvendt psykologi.
Frihetsfølelse
Det er ikke sjelden jeg hører voksne også more seg over å gi faen. De er drittlei og er skikkelig fornøyde med å for en gang skyld gi F! Det er viktig å bemerke her at dette ikke gjelder de som stort sett gir faen hele tiden. De trenger helt andre utfordringer.
Det å gi f… kan gi en frihetsfølelse. Å sette fri kan gjøre at du vil bli, i det du holder på med. Og når du ikke gir du deg, blir det mer øvelse og du har du også mulighet til å vinne. Utholdenhet og motivasjon kan spire på nytt. Dette betyr ikke at det å være flink og mestre ikke betyr noe. For mestring og det å vinner er gøy for de aller fleste. Jeg tror bare fokuset blir litt vel ensidig på resultater til tider. Og da kan man miste både gleden ved selveste aktiviteten og læring, samt mange talenter. Tror det er derfor det er så deilig for mange å være ute i naturen. Mange beskriver det som et fristed i forhold til press og forventninger. Det eneste å tenke på er å holde seg varm og mett, og hvor du setter bena.
Test av å bryte tradisjonen – nok et eget eksempel
Vi har med vilje brutt de vanlige tradisjoner til jul iblant. Ikke for at vi absolutt ikke liker tradisjoner, men for å teste ut hvor viktig de er, eller for å se og oppleve at andre ting også kan være like flott. Så kan de også uttale for seg selv hva de likte mest. Et år seilet vi i Thailand og Malaysia med en vennefamilie. På julaften morgen var det knallvær. Vi voksne pyntet masten med noen julekuler og nisser. Vi hadde to pakker hver til barna og en til de voksne. Vi lå på stranda, snorklet og koste oss. Vi lagde grøt og hadde en pakkelek. Så var det vannkrig med nye vannpistoler. Vi spiste ute på restaurant på kvelden. Barna ville ha pizza og vi voksne delte på tapas. Det var stor stemning på restauranten. Og vi var enige om at vi hadde hatt en topp julaften. Da vi spurte hva barna foretrakk, jula hjemme, eller jula slik vi hadde gjort klarte de ikke å svare. De elsker jula hjemme, og de hadde hatt en perfekt dag den dagen.
Noen ganger tror jeg vi trenger å rokkere om på det vi tror er den eneste måten å gjøre ting på. Slippe løs, gi f… , ha det gøy, gå imot det vante.
Det samme kan det være med 7 sorter, vask av tak, vegger og skap, stryking av duker til jul. Hva er det som er viktigst for deg og din familie? Kanskje dere kan gi litt f… sammen og bare spille spill, bake det dere har lyst på, lese bøker, gå på ski og ake. Og tenke at dere vant jula. For dere hadde det så gøy, på tross av skrukkete duker og ingen kaker,  kun konfekt og karameller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s