Levende liv


Legg igjen en kommentar

La kjærligheten sette dere fri, for det kan holde dere sammen

sko og hjerte

Kjærligheten har mange former. Man kan oppleve kjærlighet til mye og mange. Det er vel få som er uenig i at kjærlighet er lim mellom mennesker og derfor også i samfunnet vårt. Mange har opplevd å streve etter å få kjærlighet, og dermed har mangel på kjærlighet. Eller de har opplevd noe de lenge trodde var kjærlighet, men som var veldig langt ifra kjærlighet. Kanskje var det redsel for å være alene, medlidenhet, praktisk, tvang og trusler, eller et håp.

Kjærligheten gjør mye med mennesker. Den kan få fram det beste i oss. Men den kan også gjøre oss blinde, korttenkte, og gjøre at vi mister perspektiv. Kjærlighet er forskjellig til ulike mennesker, og det er slik det skal være. Kjærlighet mellom venner og medmennesker er noe annet enn kjærlighet til dine barn. Og kjærlighet til dine barn er annerledes og vises forskjellig enn til kjærlighet til kjæreste, eller ektefelle.

Noen ganger kan jeg få opplevelsen at kjærlighet til penger og ting i vårt samfunn er viktigere prioritert, enn kjærlighet til mennesker og liv. Det kan føles slik da jeg leser i media, og ved straffeutmålelse og prioriteringer i politikk. Men jeg håper jeg tar feil. De som virkelig kjenner på dyp kjærlighet til andre mennesker, vet at det er uerstattelig, og kan ikke måles eller sammenlignes med noe annet.

Kjærligheten mellom to mennesker som er forelsket, er fantastisk og vakkert. Til tross for kjærligheten i begynnelsen av et forhold, kan føles utrygg og vaklende. Følelsene i kroppen herjer, og man kjenner seg selv knapt igjen. Alt annet blir plutselig uvesentlig. Den andre personen invaderer tankene dag og natt, på en spennende og god måte. Og alt man ønsker seg, er å bli elsket tilbake. Gjengjeldelse.

Når man viser kjærlighet gjør man seg samtidig sårbar. Det er å gi seg hen og vise seg fram. Å fortelle hva man føler for en annen, er å utsette seg selv for noe av det verste de fleste mennesker er redd for: Å bli avvist. Men for å bli elsket, for å få komme inn i kjærlighetens lykkerus, må man ofte sjanse på å gjøre seg sårbar, og naken. Det er jo akkurat det kjærligheten handler om. En ektehet uten filter. Å bli elsket for akkurat den man er, uten maske.

For meg handler kjærlighet om frihet også.  Følelsen av frihet gjør at jeg kan holde sammen. Være nær. Det å ”tvinge” et menneske til å bli hjemme hos deg, eller nær, mens personen vil ut å gjøre noe annet, kan være begynnelsen på slutten. Å oppleve tvang, dårlig samvittighet, og misforståelse i kjærligheten, er som om silkebånd som forvandles til fengselslenker. Det er få som orker å bli bundet lenge. Slipper man fri, uansett om det er til jobb, aktiviteter, eller venner, oppleves oftest forholdet trygt, og tillitsfullt. Kjærligheten unner hverandre. Kjærlighet er team. Det er følelsen av å løfte hverandre. Og samtidig vite at man er nummer en, når det virkelig gjelder. For forhold kan bli skjevt og ubalansert om det alltid er en som ønsker å prioritere hverandre, mens den andre vil prioritere helt andre ting.

Kjærlighet og forhold tenker jeg skal gi en følelse av at det er bedre å være sammen, enn alene. Da er det vesentlig at man liker seg selv sammen med den andre. Kjærligheten og din partner får fram dine beste sider. Det er som om man vet at den andre holder deg fast, selv om dere ikke er i samme rom og by. Det er friheten som får kjærlighetsbåndet til å bli sterkere. Dere gir hverandre rom til å være, og utvikle den dere er, som er den man faktisk falt for.

Slik tenker jeg om kjærlighet til venner og barn også. Hva gjør vi egentlig sammen for å få fram det beste i vår relasjon, og i oss selv? Hva skal til? Det gir ofte svar som fellesskap, opplevelse, gjensidig hjelp og støtte, respekt for våre forskjelligheter og dermed en følelse av frihet innenfor vennskapet, som igjen gjør at det er verdt å holde fast ved.

Kjærlighetslivet kan være en spennende reise. Kjærligheten kan gjøre deg så godt at den hjelper din egne personlige vei. For den kan gjøre deg sterk og glad. Å ha et annet menneske ved sin side, som heier på deg og støtter deg, er en flott definisjon på en god kjæreste, eller venn. For å klare dette er det viktig å respektere ulikhetene dere har. At dere kan ha forskjellige ønsker. Det er også viktig å vite noen av hverandres aller viktigste forventninger. Når det er viktig å bli prioritert, og hva man ønsker. Til tider må man gi slipp på noe av sitt eget for å imøtekomme den andre. Noen ganger er det viktigst. Andre ganger må man møtes på halvveien. Så gjensidig respekt og forståelse vil være to gode grunnsteiner i å slippe fri i kjærligheten, for å la båndene som holder sammen plass til å herdes og vokse.


Legg igjen en kommentar

Bekymrer du deg mye?

Jeg kjenner mange som bekymrer seg mye. For barna sine, for jobben, for økonomien, for sykdommer, for egen prestasjon, for været, for transportmidler, for ekteskapet. Det er virkelig mye man kan bekymre seg for. Ja, for det er jo mye farlig eller dumt som kan skje. Vi hører jo om det daglig. I media, på film, i bøker, blant naboer, kollegaer og venner. Verden kan virke skremmende, og den er det også. Men skal vi la oss skremme hver eneste dag? Det skremmende og skumle selger i media, kunst og drama. Og det er lett å ta med seg denne verden inn i egen stue og inn i egen kropp i hverdagen. Og det er da det kan bli ekstra bekymringsfullt.
Kjærlighetens sabotør
Finn Skårderud mener at bekymringer er kjærlighetens sabotør. Jeg har tenkt en del på det, og forsøkt å sette det sammen med det jeg kan om bekymringer fra før. Jeg ser at bekymringer kan stoppe mennesker fra å leve livet sitt fullt ut. Det kan gjøre at du trekker i håndbremsen hele tiden, og kanskje ikke bare for deg selv, men også for barna dine. Mange forbinder bekymring for andre med omsorg. At man er redd for noen, betyr at man bryr seg. Og det er jo naturlig at man kan være bekymret for at det skal skje noe vondt, med noen av sine nærmeste. Men er det bare bekymring for den andre? Det er nok også en stor porsjon egen  frykt. For hva skjer med deg og ditt liv om en av dine nærmeste blir skadet? Derfor vil man til tider også bremse andres liv og utfoldelse. For vår egen lykke kan være avhengig av andre.
Det er forskjell på å være bekymret for det ”minste”, altså for alt som kanskje kan skje, eller ikke skje, til å være bekymret en gang i blant. Noe her i livet er jo mer farlig enn annet. Å være totalt fryktløs vil antagelig gjøre en respektløs for livet. Jeg vet om noen som har utfordret livet mange ganger. Levd på kanten. De elsker frykten. Det er det som gjør at de kjenner livet. Mens andre vil synes at disse menneskene er dumdristige.
Å leve livet sitt fullt ut, er også å ha kjærlighet til livet. Å kjenne på lyst, glede, nysgjerrighet, utforske. Og bekymringer kan stoppe deg fra å oppleve denne form for kjærlighet til livet.  Så i den form er jeg enig i at bekymring kan være kjærlighetens sabotør.
Det er i nåtiden du styrker framtiden
Hvis du kjenner deg igjen i bekymringens makt, så vet du også at den kan få deg til ikke å bry deg om nåtiden. Du legger ikke merke til det som skjer utenfor din bekymring. Din bekymring bestemmer ditt fokus, dine gjøremål, din retning og din tid. Og er det ekstra ille, så vil din bekymring kunne nekte deg, å la noen hjelpe deg ut av bekymringens sterke hånd. Det er som om du ikke vil bli forstyrret i dine bekymringer.
Om du vil utfordre deg til å samle opp og skrive ned alle dine jevnlige bekymringer, også fra tidligere. Så kan du se hvor mange av dem har blitt til virkelighet? Jeg vil tro at det ikke er så mange. Det er da du kanskje skjønner at du kan gå glipp av selve livet mens du bruker tiden på bekymring. Det finnes mange måter å tvinge seg ut av bekymringens makt på.
Eksempler
Jeg er bekymret for noen ting. Men jeg har bestemt meg for at det ikke skal stoppe meg i livet mitt, om det er ting som er viktig for meg. Det er ikke alltid like enkelt, men jeg bruker det jeg kan, og som er lurt for å trygge meg mest mulig, uten at det skal gå utover friheten til meg selv og mine barn. Jeg vil ikke nekte mitt barn til å gå til en venninne alene fordi jeg er redd for henne. Men jeg kan be henne ta med mobil, og jeg kan be henne ringe når hun er fremme. På den måten får hun utvikle seg, ta ansvar, samtidg som jeg begrenser tiden med min bekymring. Jeg er ikke overbegeistret for å fly, men elsker å reise. Jeg bruker bok, musikk og samtaler for å nyte turen. Og blir jeg bekymret, så ser jeg på flyvertinnene som ser ut som alltid. Like rolige. De smitter meg. Og jeg blir litt mindre bekymret og kommer meg på mange turer. Jeg vet også de som er bekymret for å gå på kino. Men så har vi brukt tid på å finne ut hva som skal til. De må sitte ytterst, nær en utgang og gå med en god venninne. Så alt vi klarer å få til i dag, styrker oss videre og gir oss frihet og muligheter.
Gå fra hode til kropp
Jo mer man tenker og dyrker sine bekymringer, med fantasier, vonde bilder og minner fra det man har lest og hørt jo verre blir bekymringene og jo større blir frykten. Det jeg gjerne vil lære deg, er å bevege deg fra hode og ned til kroppen din. Eller ut i rommet du er i. Om du kan beskrive noe behagelig i kroppen eller finne noe i rommet som er ok å se på. Så bruk god til å utbrodere de beskrivelsene. Det gir deg ”frikvarter” fra bekymringer, og det gjør at du utvikler noen gode holdepunkter og ressurser som kan hjelpe deg å tåle mer av bekymringer. For de blir ikke enerådende. Bekymringen får en kamp og motstand i det gode og behagelige som også finnes i og rundt deg. Min datter er nok et godt eksempel på hvordan dette kan fungere. Hun var redd for lyden av ambulanse. Jeg spurte hva hun heller ville høre. Hun ville høre fuglekvitter. Jeg spurte om det var mange fugler, hvilken type, og hvor nære vinduet hun ville ha fuglene. Hun hørte nå kun fuglekvitter og har ikke hørt ambulanse siden. Kan høres for enkelt ut. Men det må gjøres, og oppleves og tas kontroll over og gis tid. Og kanskje trenger du hjelp til det. Men det er det verdt, for å slippe bekymring som kan stoppe deg fra å leve det livet du vil leve.


Legg igjen en kommentar

Å gi faen, eller tenke at den som har det morsomst vinner

Plikter, krav, stress, press og forventinger både fra andre og seg selv. De fleste vil både være ærlige og gode personer, samt sin beste versjon i konkurranse og på jobb. Å gjøre sitt beste til enhver tid er slitsomt. Det tapper. Men det kan også gi en herlig premie, som gjør at du synes det var verdt strevet. Men orker du det i lengden? Hva vil skje om du gir faen iblant? Hva er det verste som kan skje?
Er flink det samme som perfekt?
Jeg har veldig ”flinke” barn. De er veldig pliktoppfyllende. Men betyr det perfekt? Nei, jeg blir til tider bekymret over deres høye ambisjoner.  Og jeg må si jeg blir bekymret over at flinkhet skal gå på bekostning av glede. At det rett og slett blir for mye. De kan fort bli skuffet om de får 2 feil på en prøve. Eller ikke klarer alt til beste karakter og resultat uansett om det er skole, jobb, oppgave, trening, oppvisninger, framføringer og kamper. De evalueres jo over alt. De får karakterer, ros og tilbakemeldinger, de får beskjed om de rykker opp til et høyere parti/lag, og de vinner eller taper. Om det blir hele gleden, hvor blir gleden i selve aktiviteten og læringen av da? Å ha det bra med seg selv og ha det hyggelig og gøy imellom alle krav om gode resultater tror jeg mer på.
Et eget eksempel – Tjuvstart
Da min eldste datter svømte aktivt, så vi hvordan det slet på å kjenne på press for å vinne eller perse på ulike øvelser. Det var mange timer trening i uka. Og nå skulle det vises på resultatet. Men det er mye som skal stemme. Og det ble en del skuffelser blant perser og pokaler. Det ble en glede som mer og mer gikk på resultater, og ikke på det å svømme, ha mål lengre framme, være aktiv, treningen, det sosiale. Og som foreldre er det lett å la seg rive med i konkurransejaget. Det er gøy å vinne. Men jeg ser det ikke som en seier om  barna blir mer og mer nervøse og mistrives mer og mer. Da forsvinner motivasjonen sakte, men sikkert. Så da hun igjen sto klar for et nytt stevne og nervøsiteten var i høyspenn, ville vi fortelle henne at vi ikke hadde press på henne. Så vi sa:
”I dag synes vi du skal tjuvstarte”.

Hun så dumt på oss, ”hææ? Men da blir jeg jo diska”.

”Ja, så bli diska da. Det er jo ikke så farlig. Du er på stevner veldig ofte. Men da kan du jo bare svømme for gøy alt du kan. Gi f…”.

Hun trodde nok vi ikke var helt vel bevart den dagen. Men hun smilte. Og det rett før start.
Og i dag ser jeg det på fotballbanen også. De som har det morsomst med å spille fotball er ofte de som vinner. For om de skulle tape, er det fortsatt gøy. De tenkte ikke like mye på resultatet, og derfor tenkte mer på det de har lært på trening. De spiller og har det gøy. Om de gir faen i resultatet mens de spiller, så kan det likevel bli det beste resultat. Virkelig omvendt psykologi.
Frihetsfølelse
Det er ikke sjelden jeg hører voksne også more seg over å gi faen. De er drittlei og er skikkelig fornøyde med å for en gang skyld gi F! Det er viktig å bemerke her at dette ikke gjelder de som stort sett gir faen hele tiden. De trenger helt andre utfordringer.
Det å gi f… kan gi en frihetsfølelse. Å sette fri kan gjøre at du vil bli, i det du holder på med. Og når du ikke gir du deg, blir det mer øvelse og du har du også mulighet til å vinne. Utholdenhet og motivasjon kan spire på nytt. Dette betyr ikke at det å være flink og mestre ikke betyr noe. For mestring og det å vinner er gøy for de aller fleste. Jeg tror bare fokuset blir litt vel ensidig på resultater til tider. Og da kan man miste både gleden ved selveste aktiviteten og læring, samt mange talenter. Tror det er derfor det er så deilig for mange å være ute i naturen. Mange beskriver det som et fristed i forhold til press og forventninger. Det eneste å tenke på er å holde seg varm og mett, og hvor du setter bena.
Test av å bryte tradisjonen – nok et eget eksempel
Vi har med vilje brutt de vanlige tradisjoner til jul iblant. Ikke for at vi absolutt ikke liker tradisjoner, men for å teste ut hvor viktig de er, eller for å se og oppleve at andre ting også kan være like flott. Så kan de også uttale for seg selv hva de likte mest. Et år seilet vi i Thailand og Malaysia med en vennefamilie. På julaften morgen var det knallvær. Vi voksne pyntet masten med noen julekuler og nisser. Vi hadde to pakker hver til barna og en til de voksne. Vi lå på stranda, snorklet og koste oss. Vi lagde grøt og hadde en pakkelek. Så var det vannkrig med nye vannpistoler. Vi spiste ute på restaurant på kvelden. Barna ville ha pizza og vi voksne delte på tapas. Det var stor stemning på restauranten. Og vi var enige om at vi hadde hatt en topp julaften. Da vi spurte hva barna foretrakk, jula hjemme, eller jula slik vi hadde gjort klarte de ikke å svare. De elsker jula hjemme, og de hadde hatt en perfekt dag den dagen.
Noen ganger tror jeg vi trenger å rokkere om på det vi tror er den eneste måten å gjøre ting på. Slippe løs, gi f… , ha det gøy, gå imot det vante.
Det samme kan det være med 7 sorter, vask av tak, vegger og skap, stryking av duker til jul. Hva er det som er viktigst for deg og din familie? Kanskje dere kan gi litt f… sammen og bare spille spill, bake det dere har lyst på, lese bøker, gå på ski og ake. Og tenke at dere vant jula. For dere hadde det så gøy, på tross av skrukkete duker og ingen kaker,  kun konfekt og karameller.