Inspirasjon

VARIERTE ARBEIDSDAGER

Iblandt så tror jeg at rutiner med faste dager og tider kunne være bra for meg.  Men i neste øyeblikk så kjenner jeg at det ville kjede meg. Jeg trenger variasjon. Så det er da kanskje ikke så rart at jeg jobber selvstendig. Det som er fellesnevner for mine jobber er at de er i nær relasjon med mennesker og helse. Jeg tror at faste rutiner på noen områder kunne være bra for min kropp. Og kan forstå de som synes det er best. Det gir forutsigbarhet og trygghet.De som jobber turnus med nattevakter, tenker jeg virkelig må ha god evne til å sove på stadig ulike tider på døgnet. Det er ikke for alle. Hva liker du best? Turnus, faste tider, ulike tider? Jeg jobber idag som terapeut for meg selv, i tillegg har jeg barn, familier og par sammen med en psykolog kollega, jeg holder kurs, jeg studerer og er instruktør på Elixia. Variasjon gir meg muligheter til å handle på tider ikke resten av Oslo er i samme butikk. Jeg kan trene uten å vente på mølla eller apparater. Jeg er hjemme flere ganger og kan hjelpe med lekser. Men så er jeg iblant også borte 6 dager i forbindelse med studier, jobber kvelder iblant, og enkelte helger. Samt at jeg jo kan utvikle nye ideer, skrive og lese meg opp på faget mitt støtt og stadig. Det blir i denne variasjonen som en følelse av å ikke jobbe. For jeg trives så godt. Ja, det er som ordtaket sier: Har du et arbeid du liker, så trenger du ikke jobbe en dag mer i ditt liv. Og jeg ofrer selvfølgelig en fast inntekt mot veldig varierende inntekt. Jeg er takknemlig for at jeg har denne muligheten. For meg er variasjon inspirerende. Hva er inspirerende i din jobb? Det kan være godt å tenke og kjenne på iblant. Det er  en bekreftelse på seg selv, og egne valg.

NATUR

Naturen får meg igjen og igjen på plass i meg selv. Jeg glemmer ting som jeg tror er viktig, men som jeg forstår at ikke er så veldig viktig. Og jeg husker lettere det som er godt og bra for meg. Jeg glemmer tiden. Men ikke minner. Jeg blir bare tilstede her og nå. Og alt er bra nok. De verdiene jeg synes er bra i livet kommer fram. Jeg blir både rolig og glad. Jeg kan også gråte. Men det er fordi jeg blir rørt. Av minner som kommer nær, av takknemlighet, eller av den behagelige forvandlingen. Pusten får en bedre rytme, jeg ser tydligere, jeg nyter stillheten, jeg blir opptatt av lukter og luft, og å kjenne føttene. Naturen jorder meg. Selv om jeg kan like å fly, og også ha stor fart. Så trenger jeg også bakkekontakt og rolig fart. Det gir lettere tilgang på refleksjoner og tilstedeværelse. Jeg får igjen en økt kontakt med meg selv. Så da vet jeg igjen at om livet er vanskelig, eller «bare» stressende kan jeg få hjelp av en skogstur, være i en båt, vandre i fjellet eller skitur.  Naturen hjelper å regulere meg på plass mellom action, ideer og gjøremål.

TEMAFESTER

Igår på Halloween kommer inspirasjonen i meg igjen. Til å pynte og gjøre til en hyggelig ramme for selskap. Det minner meg om alle temafester jeg har styrt og organisert opp gjennom.

Tenk – i hele min oppvekst trodde jeg ikke at jeg var kreativ. Det trodde jeg ikke fordi jeg ikke er god i håndarbeid, og heller ikke til å male og tegne. Jeg sammenlignet meg med andre. Og synes mine venninner var så utrolig flinke. Og det var de også. Og for meg betydde det at jeg ikke fantes kreativ.

Så begynte jeg på utdannelser som omhandlet mennesker, utvikling, endring og terapi. Så begynte jeg å få tilbakemeldinger av kollegaer på at jeg var så kreativ. «Nei, jeg er ikke kreativ. Jeg kan hverken sy eller tegne». Jeg klarte ikke å ta imot på lang tid. Men samme tilbakemeldinger fortsatte å komme. Hm, kanskje kunne jeg være kreativ på andre måter. Livet gikk sin gang, og jeg og min mann elsket å stelle i stand til middager og festligheter.  Det var så utrolig gøy å lage en rød tråd gjennom et helt selskap, med både invitasjoner, musikk, kledsel, mat og drikke, aktiviteter og leker, og ikke minst pynt og dekorasjoner. Så opp gjennom tidene har både barna og vi hatt mange ulike temafester. Og de huskes, mimres over og les av enda. Det er inspirerende og gøy det:)

Barna har hatt f.eks:

– Hatteparty, pink party with pancakes, Harry Potter fest, pysjfest, glitter og glam fest, bakvendtfest, fashionfest. Og da virkelig forsøkt å ha leker som passer tema, klær, musikk, mat og drikke.

Vi voksne har hatt:

– Spansk aften, med Flamenco, salsa, tapas og paella, store blomster i håret, sangria

– Filmfest, med plakater, utdelte roller, filmsnutter og musikk, hollywood burgere, oscar utdeling, sitater etc.

– OL fest, utdelte 4 nasjoner, flagg, OL – parade og fakkel, konkurranser og leker

– Cowboy og Indianer fest, figurer på bordet, linedance og «regndans» konkurranse, cowboymat

– Mafiafest, rollespill og komplott med mord, utkledning, mysterier og drama, italiensk mat og vin og musikk og dollar på bordet

– White wedding, med utdrikkningslag som vorspiel, gutta og jentenes tale, bryllupsinnmars til vårt hus, jordbær og champagne, speeddating og bryllupsvals

– Charterfest, flybilletter som invitasjon, bagasjeinnsjekk, sikkerhetskontroll, flymat, sydenmusikk, karaoke, sydenklær oppvisning

– Armyfest, Boothcamp konkurranser, inndeling av sersjanter, mening, oberst etc. , militærmarsjer, armyklær.

Så kanskje jeg er litt kreativ likevel da. Jeg skjønner jo at det er utrolig mange måter å være kreativ på;)

På hvilken måte er du kreativ?

God fredag og helg.

Siw

LEVD MINE DAGER SELV OG MED MINE NÆRMESTE

Jeg har i den seneste tid ikke skrevet mye her på bloggen. Jeg har skrevet noen ord nå og da på «Levende Liv» på facebook.  Det er som om skriving til tider får meg til å forsvinne bort fra det levende livet, samtidig som det gjør meg ekstremt nær det tema jeg skriver om og brenner for. Det er en merkelig følelse merker jeg.  Så nå har jeg jobbet med å kjenne etter mer hvordan det er å ikke skrive så mye hele tiden. For så nå å finne en god balanse. Jeg opplever mye, lever mye, lærer mye og jeg liker å dele, og jeg liker å skrive. Det vet jeg. Det har kommet mye godt ut av denne bloggen, og jeg vil virkelig fortsette. Både for min egen del, men ikke minst fordi jeg har fått mange tilbakemeldinger på at flere av temaene har gitt mye til flere. Det er godt å kunne inspirere, hjelpe, bekrefte og støtte. Og kanskje lære ut noe også:)

I den siste tiden har jeg holdt mange kurs i førstehjelp ved selvmordsfare. Et kurs som er fantastisk å få holde, og som deltagerene elsker. Det er givende. Jeg har vært på min utdannelse i traumer. Noe som er et av mine beste valg. Og jeg har hatt mine klienter og fått mange nye. Også flere barn, par og familier. Det er utrolig spennende. Jeg har hatt et privatliv, som har vært sosialt, men med flere forsøk på å ha en balanse til bare å lese, være nærfamilien hjemme eller på skogstur. Og vi har endelig fått til en kjærestetur. Jeg har en datter som har spilt masse fotballkamper, hvor jeg gjerne ser hver eneste en. Og en datter som for tiden er med i musikalen Annie. Og det krever sitt – også av foreldre. Jeg har også en datter på 20. Og selv om hun klarer seg selv, vil jeg være der for henne også:) Jeg er opptatt av trening, er selv instruktør et par timer i uka, og jevnt og trutt krever det mer enn de to timene. Nye trinn og kombinasjoner, samt ny musikk skal fikses. Jeg trenger i tillegg noen løpeturer for kondisen og yoga for hele kroppen, forebygging, lindring og ro.

Så der har dere litt av mine prosjekter som har vært, og fremdeles er. Og som jeg har valgt å være helt inne i selv, uten følelse av at jeg må gjøre noe mer med det, enn kun nyte det og være tilstede i det.  Jeg har mange ganger hatt lyst til å kaste meg over pc og skrive, men bedt meg selv holde litt tilbake, men gjort en del notater. Det er livet i seg selv, og dens naturlige gang som har inspirert meg i siste tiden. Så kan det hende jeg deler opp noe av det og skriver mer om det snart. For nå er jeg på jakt etter min egne naturlige flyt. Og jeg merker jeg har funnet flere gode balansepunkter nå i det siste.

Ha en god natt:)

X-RUN OG DANCETOUR

For en energisk helg. Etter en uke med regnskap, klientarbeid og kurs, så toppet uka seg med mye treningsinspirasjon, som smitter over på mye annet også. Jeg har trent selv med mine faste timer på Elixia, jeg har vært ute å løpt. Trent styrke med TRX og annet redskap hjemme og i hagen. Det har vært bra. Men å være med å hjelpe arrangørene av terrenghinderløpet x-run ga virkelig energi og inspirasjon. Wow. Dette anbefales sterkt. Her var det mange som fikk pushet seg. Det var bare så mye energi, adrenalin, styrke – både mentalt og fysisk, smil, mestring og glede i Østmarka og Skullerud på lørdag, som jeg tviler har vært der noen gang. Noen løp individuelt og andre i lag. Så noen fikk prøvd seg på mer teamwork i tillegg. Her var det musikk, applauser, klapp og klemmer, premier, drikke- og matstasjoner. Vil du ha et fysisk og mentalt langsiktig mål, så er dette noe du kan teste ut. De er tilbake til våren igjen med nye løp:) Og ikke nok med det, så var jeg på dancetour kurs med Elixia på søndag. Temaet er nightclub. Gøy! Der var det music, moves, high energy, attitude, house style and happiness – Bare for å avslutte med «coole» engelske uttrykk. Så nå har legger og føtter bedt meg ta en treningsfri dag. For hodet vil – men å gå helt «treningsbananas» nå, for så at kroppen streiker – det vil jeg ikke. Men imorgen, da har jeg mine faste timer igjen. YEAH:)

PLANLAGT IMPULSIVITET

Noen ganger er kalenderen min ganske så full. Det er nedskrevet ulike jobber på forskjellige steder, logistikken med barna, ting jeg må huske å handle, gjøre, skrive og ringe. I tillegg til sosiale sammenkomster. For det meste er det mye jeg liker å gjøre. Men jeg har lært at for mye av det gode, kan være nettopp det – FOR MYE. Da kan jeg trenge en frihelg uten en eneste plan. Det trenger ikke bety at ingenting skal skje. Det betyr bare at jeg har en helt åpen helg med åpenhet og mulighet for impulsivitet. Da er det fleksibelt til å følge lyst, ork og plutselige innfall. Slike dager kan bli helt topp, fordi det blir uformelt og uten stress og forberedelser.  Så til tider, holder jeg av helger som det ikke får noteres noe som helst. De er holdt av til planløshet . Rett og slett mulighet for impulsivitet.

SMÅ TING OG ØYEBLIKK SOM GJØR GODT

Opplagt om morgenen, fornøyde barn, en klem, et smil fra en fremmed, en kaffe latte, en hyggelig samtale, en god klienttime, god lunsj, samtale med min mann, at alt glir praktisk, en god natts søvn. En deilig treningsøkt.

De små tingene i hverdagslivet. Det som ikke er så voldsomt på noen måte. Det som er det lille gode. Det man kanskje må kjenne mer etter, lete etter – kanskje fordi vi er kravstore til definisjon av bra, eller lykke. Men om jeg går gjennom en helt vanlig dag, hvor det også finnes rot eller mas, trøtthet og logistikk. Så er det veldig godt å legge merke til at barna er glade etter frokost er inntatt. At jeg ikke løper til t banen, men går i behagelig tempo med sola i ansiktet. At jeg får en hyggelig tekstmelding fra en venninne tikkende inn. At min mann sier at han elsker meg. At jeg har noen gode timer på jobb. At jeg nyter en kaffe latte, ser smilet fra en fremmed. Alle disse små tingene kan risikere å fare forbi uten at du ser og hører. Men leter du slik jeg nå har gjort er det virkelig mange små ting, som gjør en dag godJ

FERIEMINNER

Håper ferien din har vært god og fin? At det har gitt deg noe, både for stunden, men også i bagasjen videre inn i hverdagen. For meg er det er inspirerende med ferieminner. Når jeg tenker på enkelte stunder, smiler jeg. Ferier gir gode historier, det gir følelse av noe nytt, spenning, atmosfære, stemninger, nye mennesker og annerledeshet enn hverdagen.  Det gir påfyll av minner og opplevelser, og oftest energi.  Jeg har i denne ferien vært i situasjoner som har gitt meg følelsen av å ha levd litt ekstra. Jeg var på elvetur, hvor det var vandring i flott Spansk natur, det var bading i elver, hoppet fra fjellkanter, og rapellering ned fjellvegger. Det kjennes i kroppen når jeg gjør noe nytt, annerledes og utfordrende. Hjertet mitt slo raskere mange ganger, barna var overlykkelige av mestringsfølelse, det var vakkert rundt oss og ga oss et spesielt fellesskap og ferieminne vi lenge vil huske.

Jeg har tatt en del bilder i ferien. De hjelper meg å huske mange gode øyeblikk. Det gjør det lett å mimre sammen i ettertid. Så kan vi levendegjøre vår ferie på nytt igjen og igjen. På den måten får våre minner leve lenge, og være en ny ressurs flere ganger. Men jeg har også fotografert stunder i hodet og kroppen, når kamera ikke var med. Stunder hvor hele meg sugde inn omgivelser og situasjon med alle sanser, for å lagre de godt og lenge. Både fra denne ferien og mange tidligere år husker jeg enkelte situasjoner bedre enn andre. De stundene som var veldig spennende, eksepsjonelt flott og vakkert, ekstra godt, forferdelige og skumle, eller nære og koselige. Det lagrer seg godt – helt automatisk. Da trenger jeg ikke jobbe med sansene aktivt. De gjør det fint av seg selv.

Men det som også lagrer seg i kroppen fra ferien er roen. Den følger meg inn i de første hverdagene. Og jeg  ”niholder” på denne behagelige roen. Jeg tror nemlig jeg blir mer tilstedet, mer kreativ og faktisk også mer effektiv. For er det noe jeg elsker med ferie, som jeg med fortjeneste kan ta med meg inn i hverdagen, så er det at jeg er tusen ganger flinkere til å gjøre en ting om gangen. Jeg nyter øyeblikkene, samtalene, omgivelsene, barna og menneskene uten multi-tasking. Det er godt. Og det vil jeg holde på nå som jobbedagene begynner. Og jeg tror også vi alle liker best å omgås mennesker som er tilstedet sammen med oss, som ikke har tanker et helt annet sted.

Nå som jeg har hatt fri i flere uker, er jeg klar for å begynne med jobb igjen. Jeg starter på onsdag og torsdag med klienter. Både fredag og lørdag skal jeg på kurs i temaet: Barn og traumer. Gleder meg til å fylle på med temaer som berører meg.

Hva sitter best igjen hos deg av dine ferieminner?

YOGA

Jeg har til og fra i mange mange år hatt  vondt i ryggen. Jeg trener jevnlig med mye forskjellig. Men likevel kommer smertene, både i korsrygg og øvre delen av ryggen. Men jeg er av den positive typen i bunn, og tror alt går over av seg selv. Dessverre er det ikke alltid slik (selv om det har vært slik ofte), og jeg har måttet gå til ulike behandlere som har hjulpet meg. Men en endring merker jeg. Det er når jeg trener yoga jevnt og trutt, så blir det definitivt mindre smerter. Kroppen min blir superglad av yoga. Og jeg føler meg lengre og mykere. Det var ikke lett i begynnelsen å skulle velge yoga framfor hard styrke, eller kondisjon, eller timer jeg synes var gøy. Men jeg leste om yoga, og fikk da en følelse av at det ville være sunt for min stive rygg. Det stemte. Jeg kan fremdeles streve med å få til så mange yoga timer jeg ønsker, men jeg trener nå yoga både på senter og for meg selv. Og har gjort det nå i kveld. Og ryggen kjennes bedre. Det er inspirerende å kjenne forskjell så raskt, og at det er noe jeg kan gjøre selvJ Yoga er trening for kropp og sjel og jeg liker det bedre og bedre.

MENNESKEMØTER

Noen gode ord, et klapp på kinnet, hjelp fra en ukjent, et smil fra en venn, en hånd i din, et kyss, en god samtale, komplimenter eller oppmuntring. Ja, hva er vel bedre? Vi kan trene, kjøpe, reise, spise, lese, jobbe, rydde – men hva betyr egentlig alt uten de gode menneskemøtene? Ingenting vil jeg påstå. Det kan definitivt være deilig med en treningsøkt, og også tid helt for seg selv, men er man trist, eller veldig glad trenger de aller fleste mennesker noen å dele med. Enten livet er problematisk, eller fantastisk. Å dele sine utfordringer kan lette på det indre trykket. Å dele sine gleder kan gjøre gleden enda større. Det er gjennom møte med andre selvtillit og identitet bygges. Det er gjennom samvær med andre du ser deg selv. Hva du liker og ikke liker, hvordan du påvirker og lar deg påvirke.  Gjennom godhet mennesker imellom, oppstår ikke bare kjærlighet til andre, men også til oss selv. Så da er det viktig å omgås mennesker som gir deg aksept og glede. Så ting kan ofte gi en form for glede her og nå, men gode menneskemøter gir deg en ekstra styrke til å være akkurat den du er og vil være.

DET LILLE EKSTRA

Jeg er glad for å gjøre litt ekstra ut av ting iblandt. Synes det blir en større opplevelse som setter seg mer fast. På en god måte. Noe å minnes og huskes, som gir et smil, en samtale og en god følelse i kroppen. Og jeg setter veldig stor pris på når andre gjør det:) Og har i de siste år blitt flinkere til å gi ros om det. Før kunne jeg se det, men glemte å si noe. Det har jeg øvd meg på de senere år. Jeg har akkurat vært med å arrangere avslutning for en klasse som fra høsten av ikke skal gå lengre sammen. Da har det vært gøy å gjøre avslutningen til noe spesielt. Og det var det mange som hjalp til med. Barna hadde taler til hverandre, som gjorde oss foreldre helt målløse av beundring. Det er gøy å høre hvordan de virkelig har lagt energi i å gjøre det flott.

I helgen var jeg også på en fest. Det var flott pyntet, morsomme bordkort, deilig mat og konkurranser. Alt for at gjestene skulle føle seg velkomne og ha det hyggelig, gøy og bli kjent. Det er en anledning som vil gå i minneboka. Det er lett å føle seg verdisatt, når noen gjør ekstra stas.

Noen synes det blir for mye jobb, og vil gjøre enklere løsninger på saker og ting. Det er også bra. Da kan andre ting få komme i fokus. Og det ville nok blitt slitsomt om det alltid skulle vært mye ut av alle sammenkomster. Det kan være godt med det uformelle også. Men idag kjenner jeg hvordan jeg kommer på flere hyggelige anledninger hvor noen har gjort litt ekstra ut av det. Det har limt seg fast som flotte små bilder i hukommelsen min. Det får meg glad. Og sikkert derfor jeg selv er glad for å gjøre litt ekstra i blant også:)

MENNESKER SOM ER ENGASJERTE

Det gjør meg definitivt glad. Og inspirert til selv å være et engasjert og serviceinnstilt menneske. De som bryr seg om andre, om spesielle temaer, i ulike aktiviteter, tar initiativ, som tør å uttale seg og vise seg og sine meninger. Det gir liv. Det gjør at det blir nødvendige meningsutvekslinger, som faktisk driver samfunnet (enten i små eller store former) framover. Uten engasjement og diskusjoner blir det passivitet og stillstand. Jeg fikk ekstremt god service i en butikk nylig. Hun gjorde mer enn det hun «trengte» som ansatt, for å hjelpe meg. Det gjør at jeg vil komme tilbake. Hun var bedre enn god. Hun var best. Jeg opplevde at de andre ville ha meg til å få informasjon og hjelp et annet sted. Men hun ville selv lære og yte. En slik person ville jeg hatt med meg på en øde øy. De som kjemper, mener, prøver, yter, stiller opp. Det trenger ikke være service i en butikk. Men bare de som bryr seg og engasjerer seg. Om det så er å gi sin sitteplass til en eldre person på trikken. Eller uttale seg om noe de mener er feil, eller veldig flott. Vise sine meninger, sin omsorg og sitt beste ut fra hva man kan og har mulighet til. De menneskene er det godt å være rundt.

BARE DET Å VÆRE FRISK

Det er lett å ta god helse og frisk kropp for gitt. Jeg tenker ikke på at det skal være annerledes heller. Hver morgen jeg står opp og starter en ny dag, beveger jeg meg som regel rundt uten smerter. Det er når jeg har vondt, jeg skjønner hvor viktig kroppen er for psyken. Det er når jeg hører andres sykdom, eller smerter jeg forstår hvilke store konsekvenser det kan få for livsutfoldelse, humør, muligheter og begrensninger å være syk, eller ha vært i en ulykke. Iblant kan jeg kjenne på en merkelig takknemlighet når jeg trener hardt og vondt, at jeg faktisk er i stand til å utføre denne treningen. Da stilner min klaging. Selvfølgelig ikke alltid. Det er naturlig å bare kjenne seg selv og sin egen kropp her og nå, uten andres sammenligning, eller memorere egne vondter. Men iblant kjenner jeg bare på takknemlighet for å ikke å være begrenset i forhold til normal bevegelse og trening.

Det kjennes bra å kunne minne seg på å være takknemlig og glad for frisk kropp og helse. Det tror jeg må stå som nummer en for hva som er viktig i livet. Tror det vil påvirke alle andre elementer av livet.

Å STÅ OPPREIST I SEG SELV

Når jeg klarer meg selv, nyter jeg bedre fellesskapet med andre. Når jeg klarer mye selv, kan det være lettere å be om hjelp, bare fordi jeg ikke er absolutt avhengig av den.  Andres støtte blir en flott bonus, ikke min hvilepute, eller livbøye. Min trygghet hviler ikke i andres hender, når jeg står oppreist i meg selv. Da er det lettere å lytte, og ta imot uten at jeg velter rundt på meg selv. Da kan jeg romme både mine verdier og meninger, og samtidig høre dine, uten å bli usikker. Og når jeg evner å lytte, er det lettere å forstå andres meninger. For jeg tåler mer ulikheter om jeg forstår mer av mine egne, og bakgrunnen for dem.

Det er godt å se at verdier og meninger kan endres. De er ikke bastante, eller skrevet i sten. Jeg er slik jeg er akkurat nå ut ifra mine omgivelser, opplevelser og erfaringer. Lærer og erfarer jeg noe nytt kan mine meninger justeres uten at det er noe nederlag, eller at det jeg tenkte før var feil. Det er bare mer og annet som har kommet til i min erfaring og kunnskap, og derfor en utvikling og kanskje endring. Jeg er meg her og nå, og jeg påvirkes av mine omgivelser. Og siden alle rundt meg er i bevegelse og endring, er jeg det også.  Likevel kan jeg være stødig i meg selv her og nå. Det er også mulig å være stødig i usikkerhet. For å vite sine «svake» punkter, kan gi motivasjon, eller aksept. Og begge deler er en styrke.

Det er viktig å vite hvor jeg står akkurat nå, for å vite veien dit jeg vil. Det blir som et kart, eller GPS. Om vi ikke vet hvor vi er, eller hvor hjemme er, kan det være vanskelig å finne raskeste, koseligste, fineste vei dit du vil. Så vet du hvor du står, er det lettere å finne fram dit du vil. Selv om du endrer deg på veien. Stopper opp, snur, tar en stikkvei, blindvei, eller rett på:)

EN TELEFONSAMTALE

Jeg er glad i tekstmeldinger og mail. De kan man lese og svare på når man har tid, og har fred og ro rundt seg om det behøves. Det kan gis korte beskjeder, og gjør at man lett kan holde kontakten med mange. Kjapt og effektivt, og legge til noen symboler for ekstra piff. Før pratet jeg mer i telefonen enn nå for tiden. Nå blir det oftere meldinger. Og jeg liker det, og kommer til å fortsette med det. Men idag ringte jeg en venninne. Det er jeg så glad for. Stemmen kan ikke høres gjennom sms, eller chat. Følelsene kan høres i stemmen. Det er flere nyanser, flere vendinger og mere liv. Det blir mer som en levende dialog, enn monologer på tur. Den tiden vi tok oss på samme tid, gir en mer følelse av nærhet i sted på tross av avstander. Jeg er så glad jeg ringte istedenfor å tekste. Den samtalen har gitt meg glede, ro og fokus i hele dag. Det ble en påminnelse om hvor viktig det kan være å ringe og ha en prat, og ta seg tid. Takk for flott samtale:)

NATTEN

Natten, det er så merkelig hvordan natten i seg kan være til inspirasjon. Jeg skjønner så godt  kreative menneske r  jobber best om natten.  Det er en ro i både hus og gater utenfor. Mørket som dominerer både ute, og i alle vinduer. Som om tanker finner mer plass. Som om de dypere meningene får komme mer til overflaten. Ordene kan komme lettere. Meningene og sammenhenger. Ikke minst ideer. Noen ganger er jeg stuptrøtt da klokka er  ti, men venter jeg en time , og resten av huset trekker seg tilbake for å sove, våkner jeg opp igjen. Det er så deilig å kunne lese, skrive, planlegge, ordne ting i nattens mulm og mørke. Føles som om mørket og stillheten lokker fram det som ikke tåler dagens lys. Alle tanker som gjemmer seg, titter nå fram. Kanskje derfor noen hater nettene. Det kan være da de vanskelige tankene kommer. Og de er da helt alene med dem. Jeg forstår det. Det kan være enkelt å kjenne på alenehet, når man føler seg som eneste våkne. Er man da redd og bekymret, kan natten være skummel og til tider uoverkommelig tid på døgnet. Og det kan være en umulighet å være alene. Men for meg er det stort sett motsatt. Om jeg har bekymringer, sovner jeg fra dem lett på kveldene. Utslitt, og en rømningsvei inn i drømmene. Men jeg kan da derimot våkne på natten og ligge der å vri meg noen timer. Men som regel er mitt sovehjerte godt. Og sene kvelder, inn i natten er givende tid, og aller best om det ikke er noen planer morgenen etter, som i ferier. Så her sitter jeg å nyter:)

God natt:)

JENTETUR

(Jeg snakker kun for meg selv her)

Det er noe annet enn familietur. Uten å legge verdi i hva som er best. Begge deler er best.  Det er bare noe helt ANNET.  Det er en herlig egotrip for kropp og sjel. Vi ønsket mye det samme, og kun for oss selv.  Jeg var nylig på en frisk jentetur til Spania. En meget energisk gjeng.  Det er annerledes å omgås 24 timer i døgnet kun med venninner, enn på en middag, fest eller hyttetur med familiene våre. Er man ikke våken, da sola står opp, våkner man fort av kommentarer, felles planer, sterk kaffe og trening. Ja, for hver morgen ( med 1. unntak, av naturlige årsaker), var den oppkvikkende rutinen,  en kopp kaffe med middelhavsutsikt før  trening. Løpetur, bakkeintervaller, stryrke, yoga eller cardio. Så en frisk dusj i utedusjen. Eller iskald, vil en si. Knallstart på morgenen. Det er sirkulasjon det, ikke bare i blodomløp, men i muskler, praten, motivasjonen og hodet. Det ble rask og ny sirkulasjon i min kropp. Snakk om inspirasjon. Etterfulgt av en herlig frokost med spansk skinke, ost, frukt og grønt i bøtter og lass. Egenpresset appelsinjuice. Da var vi klare for hva som helst. Og det ble late timer med soling, vingård (med spansk venninne), kort shopping, gåtur, skravling, poledancingkurs (også med spansk venninne), massasje, en liten bytur, og ikke minst morsomme restaurantbesøk både med og uten flamenco, med og uten spanske «kjendiser» .  (Alle, med unntak av oss visste hvem han var. Så da vi var på vei til å gå, ble vi fint forvist tilbake til stolene våre. Raphael skulle jo gi restaurantgjestene noen gratis sangnummer. Vi følte oss dumme, men smilte alt vi kunne. Og vi KAN smile. Så fort han var ferdig, gjorde vi det godt igjen med «spansk adios»,  og rop av Bravo. Så løp vi fnisende på høye hæler ut).  Alle dagene opplevdes som bare kos og moro fra ende til annen.  Noe var godt planlagt, og noen impulsive endringer, etter hva vi ville og følte der og da. 4 jenter med meninger, fleksibilitet, spontanitet, humor og energi. Klart det ga mersmak. Klart det er en sikker kilde man vet kan gi påfyll av egolageret. Det lageret kan bli  fort borte i omsorgsroller og jobb. Både «politisk korrekt» OG SANT vil jeg si, at det også var utrolig godt å sitte på flyet hjem og smile, og glede seg til å se barna og familien igjen. OG glede seg til ny tur;)

EN DAGDRØM UTEN ANSVAR

Jeg vil ha en dag uten ansvar. Jeg vil ha massasje og hudpleie. Jeg vil blir servert hele døgnets måltider. Uten å be om de. De bare står der foran meg fristene og sunne, da sulten  kommer. Jeg vil  lese ukeblad i sola. Og i en bok. Jeg vil drikke kaffe latte. Men absolutt ikke ha klokke på. Heller ikke mobil eller nett. Men mulighet til å skrive eller spille, om det skulle falle meg inn. Og da uten himling med øynene og heller ingen avbrytelser av ulyder fra kjøkken eller tørketromler som piper. Alt tøy lå allerede med brettekanter  og god plass i skapet. Jeg vil  trene. Dans og yoga. Det er morsommere å bli svett av dans enn løping. Det skulle bare være gøy og godt. Uten noen mål, telling av repitisjoner, og heller ikke kalorier. Jeg vil kjøpe noen blomster og høre på musikk. Og så vil jeg plutselig ha det stille. Og det blir det – uten protester. Mmmm. Jeg vil legge meg på sofaen. Ta en powernap kanskje, eller bare hvile. Jeg vil filosofere, og tenke tankene hele veien ut. Kanskje noen kunne komme til meg, men kun for å «dille» med meg – med et smil:) Og gå når det var nok, uten følelser av avvisning. En helt min egen dag uten ansvar.

Men slik er det  ikke – ikke idag;) Men det var noen sekunders dagdrøm, og den fikk meg til å smile.

DE SMÅ TINGENE

De tingene  som ikke er wow-faktorene, som kan gli lydløst forbi om vi ikke er litt mer årvåkne.  Det som er det lille gode, som vi kanskje kan ta for gitt, eller la seg overskygge. De små gode tingene det er lett å bagatellisere, men som er viktigere enn man kan ane for sitt eget velbefinnende. Det man kanskje må aktivt kjenne mer etter, lete etter – kanskje fordi vi er kravstore til definisjon av bra, eller lykke? Men om jeg går gjennom en helt vanlig dag, hvor det også finnes rot eller mas, trøtthet og logistikk. Så er det veldig godt å legge merke til at barna er glade etter frokost er inntatt. At jeg ikke løper til t banen, men går i behagelig tempo med sola i ansiktet. At jeg får en hyggelig tekstmelding fra en venninne tikkende inn. At min mann sier at han elsker meg. At jeg har noen gode timer på jobb. At jeg nyter en kaffe latte, ser smilet fra en fremmed. Alle disse små tingene kan risikere å fare forbi uten at du ser og hører. Men leter du, slik jeg nå har gjort er det virkelig mange små ting, som gjør en dag godJ

Se opp og fram, og se om du kan finne noe som gjør deg glad, fornøyd eller rolig.

PARTERAPI

Det er så flott når par kommer i terapi fordi de har kjærlighet til hverandre, og de ser det er utfordrende å holde de gode følelsene framme foran alt praktisk og jobb, eller andre strevsomheter. Det er tøft å jobbe med par, men det er også vakkert. Det er en intim sfære å være i,og det er lett å kjenne seg igjen i de begge. Noen ganger kan parene lære å se hverandre på nytt, kommunisere med hverandre på en tydelig måte, og ikke minst å lytte og sjekke ut forventninger. Andre ganger trengs ikke så mange ord. Det er sterkt å bare sitte overfor hverandre å se på hverandre en stund. Det er ofte sterkere enn man kan ane. Å la de huske tilbake til hva de falt for hos hverandre. Finne limet mellom dem. Det kan også være spennende for de å høre hva vi som terapeuter ser hos dem. (Jeg sier «vi», fordi vi er ofte to terapeuter. Ser at det er en effektiv og skånsom modell, med gode erfaringer). Vi er ikke ute etter å se etter feil, eller  syndebukker. Vi vil tydeliggjøre dere som par, se på det som fungerer, og sammen finner vi utfordringene og klargjør hvordan de kan jobbes med. Det er et inspirerende arbeid. Snakk om å jobbe for å finne kjærligheten.

KVELDENE

Noen ganger er kveldene i seg selv en inspirasjon for meg. Når alle har lagt seg, og det er helt stille. Jeg ser ut i mørket og noen vinduer lyser. Og noen gatelykter. Alt er roligere. Tanken jeg tenkte før idag kan få komme tilbake og la seg tenke ferdig. Jeg er alene oppe. Selv om jeg er utrolig sosial har jeg alltid likt å ha tid alene. Tusle med egne ting uten avbrytelser. Skrive, lese, rydde, se TV, ta en telefon, planlegge noe, fikse, filosofere…bare være. Jeg får en naturlig avslutning på dagen, en nedtrapping i energinivå. Kveldene innbyr til ro. Og i roen er det en behagelig inspirasjon til å ikke må, bør eller skal. Forventninger, krav og plikter er også lagt seg. Mmmm….

Å UNDRE SEG

Å ikke alltid vite svarene kan åpne en ny dør. Da kan du lete etter nye sammenhenger og nye muligheter. Å undre seg over noe, og la seg selv bli i undringen kan gi deg større rom for å filosofere og lete litt rundt i deg selv. Du kan kikke inn i  kriker og kroker du ikke har sett så nøye etter før. Der kan det ligge noen andre vinklinger, eller en annen forståelse som kan gi deg en aha opplevelse. Å undre øker nysgjerrigheten til det du ikke kan fra før, til det andre tenker, og helt nye perspektiver. Det å undre kan gi mer ny viten i livet, enn det å uttrykke at man vet. Å gi et kontant eller bastant svar kan raskt lukke muligheter.  For meg som i mange år var opptatt av rett og galt, eller ett riktig svar, har undringens muligheter gitt meg så mye mer kunnskap enn å lete etter svaret med to streker under. Å undre for meg er blitt som å gå de små kronglete stiene, som gjør at jeg ser og hører mer enn om jeg tar den raskeste veien til målet a la motorveien.

GODE IDEÈR

Jeg har ofte mange ideèr. Selv mener jeg jo at de er sinnsykt gode også. Noen ganger så svømmer det over. Den ene tanken tar den andre liksom. Nye assosiasjoner og bilder av hva som kan bli, ut av en liten idè, fra lille meg. Jeg har til tider hatt tanker om at jeg ikke er like god på å avslutte ting. Jeg skjønner jo nå hvorfor. Det er faktisk ikke realistisk. Ikke mulig. Døgnet, ukene og livet har ikke så mange timer til at det praktisk lar seg gjennomføre. Og jeg tror det er like greit. For når ideène blir grandiose, er det ofte for store til å være mulige. Men jeg har hørt at man skal strekke seg etter månen, og da kan havne blant stjernene. (Ha ha). Det er vel ikke galt med ambisjoner og ideèr? De holder meg engasjert og aktiv. Nå kan det høres ut som ideène handler om å redde verden eller andre voldsomme prosjekter. Men det er ikke så mange av den typen ideèr. Det kan handle om jobben min, det kan handle om temafester, eller reiser, bokideèr, samarbeidseventer, foredrag, morsomme aktiviteter med barna, venner eller familie. Det kan ha innehold som jeg allerede er god på, men som jeg vil gjøre større, eller det kan handle om ting, som jeg tror jeg ikke kan, men vil prøve på. Det kan være så enkelt som matretter, eller et rim eller tale. Jeg har til og med sittet på t banen og laget en rap-tekst, som svar på ”Ølbriller”. Har faktisk ingen idè om å sende inn, gi ut eller vise fram. Men den får meg til å smile. Jeg har et par idèer akkurat nå. En stor som handler om jobb, og en liten. Jeg kjenner de gir meg energi. Det er deilig. Faktisk veldig flott, selv om det aldri blir noe ut av dem. For denne energien kan brukes på mange måter, hvor det blir til både nytte og glede, både for meg selv, klienter, kollegaer, venner eller familie. Det er gøy med ideèr. Det holder meg splitter pine levende. Og jeg som trodde jeg ikke var kreativ. Fordi jeg ikke kunne tegne, male og sy som barn. For meg var det svaret på kreativitet. Jeg er fremdeles ikke særlig god til håndarbeid, men ser nå at jeg kan ha svært så kreative tanker.

Ha en flott helg. Nå skal jeg snart i bursdag med bobler og feiende flotte damer. Ut av det kommer sikkert enda flere ideèr;)

TRYGGHET

Jeg ser hvor viktig trygghet var for meg forrige uke. Og skjønner da hvor viktig det er alltid. Det  var viktig for evnen til å lære, for å føle meg vell, for å tørre å utforske. Jeg fant trygghet i mine medelever og kollegaer. Det gjorde at jeg torde mer enn jeg trodde jeg skulle tørre. Jeg kjente at det var mennesker som ønsket meg og alle andre rundt seg vell. Jeg fant også trygge kilder i meg selv. Jeg evnet å si stopp, be om hjelp, spørre, rose, dele fordi jeg hele tiden fant noe i omgivelsene, personer, bakkekontakt, pusten og tilstedeværelsen, frisk luft, yoga, gåturer eller tid for meg selv til å gå ut i mer ukjente farvann. Vi voksne tenker jeg også kan bli som barn. Små barn utforsker verden med utgangspunkt i sin trygge base – mor eller far. Og det å føle seg trygg på menneskene rundt seg. De som er i dine omgivelser når du er i en læresituasjon blir helt vesentlige for om du evner å ha hode med deg og på plass. Det er igjen bekreftet av meg selv at: jeg blir hvem jeg er sammen med andre. Og da er det også lett å forstå hvor viktig det er for barn på skolen å trives sosialt. Uten noen venner eller et godt sosialt miljø er det vanskeligere å lære. Jeg er så takknemlig for den tryggheten jeg opplevde med mine medelever på vår spesialutdannelse. De gjør at jeg føler meg modig, at jeg tør å vise meg fram og være meg selv med både alvor, tristhet og latter.

Å  FINNE OG BRUKE SINE RESSURSER

Etter jeg begynte med studier for å spesialisere meg på traumer, som også kan være sorg og stress, så har jeg lært,  og selv opplevd hvor viktig våre ressurser er, for å lege smerter og traumer. Ressurser kan være steder i kroppen hvor det føles mer behagelig eller rolig enn andre steder. Det kan være noe du ser rundt deg i dine omgivelser som gir deg en god følelse. Det kan være mennesker, steder eller minner. Det har vært utrolig inspirerende å hjelpe barna til å finne sine ressurser når de er redde, urolige eller triste. Om det er noen arenaer som er vanskelige for barna, så er viktig å finne og bruke arenaer som de trives, og hvor de mestrer. Er det andre barn som er ekle eller slemme, er det viktig å invitere og skape gode bånd til de som er hyggelige og støttende. Er de redde for noe, prøv å finne noe annet de ikke er redde for (eks. annet dyr, annen lærer, annen vei, annen lyd). Dette er ikke for å avlede først og fremst, men for å fylle kroppen med de ressursene som faktisk også finnes i og rundt ditt barn. Slik at det vonde må dele plassen med det gode.  Jeg har brukt dette mye både på meg selv, barna og mine klienter i det siste. Jeg har sett hvordan pusten har kunnet komme dypere igjen, hvordan tårer har gitt plass til også smil. Og ikke minst hørt at barnas tanker rundt det vonde, blir mer nyansert og løsningsorientert.

Kan du se noe rundt deg akkurat nå som gir deg en god følelse? Hvor i kroppen sitter den følelsen? Hvordan kjennes den ut? Ikke så lett å beskrive alltid, men det kan øves på. Og jeg lover deg at kroppen vil bli takknemlig.

Å KLARE NOE JEG IKKE HAR KLART FØR

Jeg hatet å gå på langrenn som barn. Jeg forbandt virkelig alle skiturer på neglsprett på både fingre og tær. Det var grusomt. Jeg hadde ikke votter og sokker som var varme nok. Det gjorde at selve skigåingen ble en anspent affære. I tillegg manglet både smøring og teknikk.  Det var først når jeg var rundt 25 og skulle på fjelltur med noen venner. To av de ville ha en ekstra dag til langrenn før slalombakken.  Jeg ble med. Og det har blitt et fotografisk bilde i mitt hode og i min kropp. Det var knallblåhimmel, nypreparerte løyper og god smøring. Jeg kunne gå i evigheter. Og best av alt – jeg frøs ikke! Det ble åpningen til flere turer. Ganske mange turer, så lenge det ikke har vært for kaldt. Der har jeg bommet noen ganger.   Men ikke lenger for så lang tid lenger.

Denne helgen hadde vi bestemt å  gå på ski. Vi har takk og pris, helt siden barna var små, gjort det vi har kunnet for å få alt av aktiviteter og turer til å bli gøy for dem. Så når gradestokken viste 18,2 på lørdag morgen, og vi hadde alt lagt fram klart for tur, ble vi usikre. Men fant ut at vi kan gå en kilometer eller to for så å snu igjen. Vi tok på flere lag ull, og ikke minst hadde vi tatt med hånd- og fotvarmere. ‘Vi begynte å gå  og bestemte at vi heller tok kakaoen i bilen etter turen enn å stoppe. Da vi hadde gått tre kilometer og ingen frøs gikk vi bare på videre. Det var topp føre. Og siden det var 15 minus var det ikke mange folk ute. Det var snødekte trær og oss, og noen få mennesker til etterhvert. Etter vi hadde gått 6,5 kilometer til en liten stue hvor vi hadde et lite stopp, begynte vi å fryse. Da var det raskt på med gassen, og på med håndvarmere. Det ble en stolt og god opplevelse å klare å gå en såpass lang skitur i den kulda. Det åpner for flere turer, i vårt kalde Norge. Bare vi har forberedt godt og tar på ekstra lag, eller håndvarmere i tide – før neglspretten.

Ha, den turen gjorde susen for resten av helgen.

You don`t need a reason to  help people

For en stund siden handlet jeg en del mer mat i nærbutikken enn planlagt. Så jeg gikk ut av butikken sammen med min ene datter, med to veldig fulle og tunge bæreposer. Vi gikk sakte og med flere stopp, da en mann bak meg spør om vi skal bytte. Han triller på en tvillingvogn, og ser hvordan jeg sliter. Jeg takker ja. Han skal samme vei. Så jeg triller hans tvillinger,  og han bærer mine poser. Det føltes litt rart.  Men tror det handler om både at det er uvant at fremmede mennesker bryr seg på den måten, og fordi jeg ikke er veldig god til å ta imot hjelp bestandig. Men en ting er sikkert: Det gjorde meg glad!

Noen ganger er det så veldig lite som skal til,  for at en stund skal gå fra sånn passe til å bli veldig bra. Eller fra bra, til «wow».  Små ting kan gi store konsekvenser. Her om dagen så jeg en eldre dame streve med å ta på sine brodder på skoene. Jeg tilbød meg å hjelpe henne. Hun takket ja med stor glede og takknemlighet i stemmen. Det tok meg 30 sekunder. Det var en liten investering for stor avkastning vil jeg si. En annen ting jeg har lært å gjøre som andre har gjort mot meg,  er å trykke en ekstra gang på billettautomater på parkeringsplasser, for å gi den ene billetten til en som akkurat kom kjørende inn. Det er ofte en uventet liten gest av omtenksomhet, som sprer litt glede. Ofte kan jeg gå i min egen verden, eller se målrettet mot mitt mål, men andre ganger passer jeg på å se meg mere rundt. Og jeg sender fra meg noen smil til ukjente folk både til høyre og venstre. Jeg får ofte smil tilbake, eller et «hei» eller et blunk.  Det er mange arenaer vi kan utvise høflighet, vennlighet og en smule omsorg.  I trafikken – la andre passere. Eller takke med et vink,  når andre lar deg passere først. La eldre sitte på baner og busser. Tenk om alle kunne gjøre litt mer i denne hjelpsomme retningen. Da hadde det virkelig blitt sving i hverdagen med serviceinnstilling og omsorg. Det hadde vært hyggelig det:)

MORGENTRENING

Jeg har ofte sagt at det er om morgenen jeg yter mest og best. Jeg føler meg mest kreativ, glad og effektiv. Og skal jeg gjøre en ubehagelig oppgave, eller noe som på noen måte yter sterk motstand i meg bør det gjøres på morgenen. Men det er etter jeg er vel oppe av senga at jeg kan skryte av min fart og ambisiøse tanker. For jeg er ikke glad i vekkerklokker. Jeg liker å ha mere tid på meg til å våkne enn jeg som regel har i ukedagene. Men  i går kveld fristet det med å forsøke det jeg gjorde mye av som student og ung mor. Nemlig trene tidlig på morgenen. Jeg har en datter som gladelig gjør det minst 4 morgener i uka. Kanskje jeg rett og slett skulle dra sammen med henne. Som tenkt, så gjort. En smule tøft å fjerne dyna fra kroppen, men alt lå klart. Så på få minutter var jeg på mølla. Da jeg avsluttet med stretch var jeg superstolt. For det er forskjell på å være glad og kreativ i hode på morgenen, og å få høy puls og løfte tungt. Men det var virkelig verdt det. Det fungerer ikke hver dag med tanke på de to andre barna, men hvertfall en morgen i uka. Det vil jeg få til mer av. Kan du få til morgentrening før jobb? Kanskje med god plan og forberedelser:)

FROKOSTBESØK

Vi er ofte borte på middag, og inviterer til middag. Siste årene har det til tider også vært noen sosiale lunsjer. Frokost med venner derimot er mest forbundet med 17.mai eller hytteturer, for min del. Men idag fikk vi beskjed av noen gode venner, at de passerer oss på lørdagmorgen på vei til fjellet. Og da er det jo perfekt å invitere til frokost. Mine barn er også fan av store frokoster. Da er det visse godsaker som forventes på frokostbordet. Da er det også helt ok med bustete hår og pysj. Det er liksom veldig kontrast til hverdagsfrokostene, som går unna i en fei og ikke er særlig sosiale. Mmm, gleder meg. Herlig start på lørdag morgen.

Å BLI HEIET PÅ , OG LÅNE BORT SIN TRO PÅ ANDRE

Idag tidlig på vei til jobb gikk jeg innom BIT for å kjøpe en kaffe. Da fikk jeg tilbud om en gratis croassaint. Jeg takket pent nei. Damen bak disken fortalte at de fikk gitt bort færre croasainter nå etter nyttår enn før. Men tippet at nyttårsforsettene ble brutt og revet ned om en stund. Hun sa at hun rodde jeg ville klare  meg i 2-3 måneder. Hm…å takke nei til croassainter har jeg gjort lenge. Det er ikke min verste fristelse. Og jeg har ikke det å spise sunnere eller mindre som nyttårsforsett. Det har jeg egentlig alltid. Jeg sier egentlig, fordi jeg klarer og ikke klarer det om hverandre. Men jeg gir meg ikke. Men det som slo meg når hun ga meg sin tro på meg i 2-3 måneder, var hvor oppmerksom jeg ble på hvor viktig det er å ha personer rundt seg som tror på meg. Tror at jeg vil klare det.  Som heier på meg. Og er det en dag man ikke følger sin plan, så mister de ikke troa. Det er bare å fortsette dagen etter, uansett om det handler om mat, røyk, trening eller helt andre mål. Dager da jeg mister troa på meg selv, er det så viktig at jeg kan låne andres tro på meg en stund, til jeg finner tilbake min egen. Slik var det på jobb med en klient idag også. Hun hadde ikke helt troen på seg selv på et område som var vanskelig for henne, men da jeg hørte henne fortelle og forklare fikk jeg stor tro på henne. Det gjorde henne glad og oppreist igjen. Og jeg kunne se hvordan hun ville fortsette sin kamp. Så fortell gjerne barna dine, kona di, mannen din, vennene dine at du har troen på det de gjør. Det kan gi dem ny motivasjon til å fortsette sin ferd mot sitt mål.

«MAMMA, HUSKER DU NÅR…..»

I juleferien hadde vi som familie mye tid sammen endelig. Det gjorde at vi fikk også mange samtaler. Og jeg oppdaget hvor viktig gode minner var for barna. Ja, det er det jo for meg også. Men det kom så veldig tydelig fram både med ord og ansiktsuttrykk hvor mye glede det lå i gode opplevelser. For støtt og stadig kom de på saker og ting vi hadde gjort. «Mamma, husker du når vi kjørte vannscooter. Jeg skulle kjøre forsiktig, men det ble full gass». «Jeg husker også så godt når vi gikk skitur på kvelden med hodelykter og grillet. Det var både litt skummelt, og veldig koselig, og ekstra deilig når vi kom hjem».  Det haglet på med morsomme og spennende ting barna husket. Og de var også spente på hva vi husket. Og når en husket noe, kom alle vi andre på mer. Det var så koselig. Og det er da jeg skjønner hvor viktig det er å skape minner. Det trenger ikke alltid være ting som koster så mye. Men det er tiden, engasjementet, kreativiteten og fellesskapet. Og om vi samtidig blir litt tullete og lekne, blir minnene enda sterkere.  Alle opplevelser og minner fra tidligere er med på å skape vår nåtid. Alt som ligger i slike gode stunder gir styrke og læring. Dette blir ressurser, som kan bli superviktige i tøffe tider senere.

MOTSTAND OG DET MAN IKKE KAN

Noen ganger er det alt det jeg ikke kan som inspirerer meg. Det andre mennesker  er gode på. Det jeg lar meg fasinere av. Da kan inspirasjon vokse til et ønske om å lære noe nytt. Når andre gir meg motstand kan jeg også kjenne en type fandenivolds energi vekkes til live. Jeg kan bli som et barn som får et nei, og få en følelse av trassighet som gir meg motivasjon til å kjempe imot.  Jeg vet ikke om det er at det oppleves som en grense, og akkurat derfor vil jeg bevise at jeg kan flytte på den?  Eller om det handler om det spennende forbudte? Kanskje det er en måte jeg utvikles på, ved å la meg friste av andres kunnskap, eller ønske om at jeg har noen skjulte evner, og som møter  andres prestasjoner? Jeg blir uansett til tider oppmerksom på hvordan energi, motivasjon og inspirasjon  spirer i kroppen. Jeg får lyst til å gjøre noe nytt, noe mer, noe annerledes. Noe jeg ikke kan fra før, eller gå dypere ned i det jeg kan litt om, eller rett og slett bli enda bedre på det jeg kan mye om. Det blir en liten drøm som vokser fram, en tanke som – «Tenk om jeg kunne lære meg å snakke spansk, eller tenk om jeg kunne klare å gjennomføre et langt løp, eller klare å bli ferdig med noe en uke før tidsfristen, eller lære meg latinamerikanske danser, eller gå i spagat, eller lage middager i helgen for hele uka, eller skrive en bok, eller….» Om det blir med tanken, jeg får til 1 av 10 nye ideer og ønsker, så oppleves energien som oppståri meg som noe bra. Og ofte blir det action i en eller annen form, som igjen kan gi positive ringvirkninger videre.

Kommenter gjerne med hva som inspirerer deg til å utfordre deg selv:)

Å OVERRASKE

Å se noen bli rørt til tårer av glede, sitte målløse og ordløse av uventet opplevelse, eller å se noen hoppe opp og ned å skrike av oppspilthet er en fantastisk deilig følelse. Det er ofte vanskelig å holde seg for å røpe hemmeligheter, om det er av den gode sorten, og man er selv energisk over det man skal gi. Det kan krible etter å fortelle. Men gevinsten man får igjen ved å gi det som overraskelse til et bestemt tidspunkt er så utrolig verdt det. For en del år tilbake arrangerte vi surprice party for eldste datter. Det var siste skoledag og hun ante ingenting, og siden pappaen hennes og jeg ikke lever sammen, ble det veldig følelsesladet da han og kone, søsken, besteforeldre, tanter og onkler på hans side kom, og også min nye mann sine foreldre (som hun alltid har kaldt bestemor og bestefar) kom. Det var på alles sider, og ble stor hagefest. Hun ble så rørt og det tok tid før tårene kunne slutte å renne. Det inspirerer til å overraske mer. Nå i jula var vår feiring veldig annerledes. Vi var i Spania. Vi kunne derfor ikke drasse med masse pakker. De hadde vi åpnet under en pinnekjøtt middag før vi reiste. Så på julaften bestemte vi at vi skulle ha grøt til lunsj. Denne gangen  hadde vi puttet i 3 mandler i grøten. Noe barna selvfølgelig ikke visste. En til hver i barnas grøt. Hun eldste oppdaget sin først. Så da spiste de andre med stor ro, og trodde de måtte vente ett år til for nytt mandelhåp. Så får både mellomste og yngste også. Jeg henter ikke marsipangris eller annen sjokolade i premie, men en konvolutt til hver. Der lå Justin Bieber billetter. Da ble det hopp og skrik og gledeshyl. Og at vi var flere foreldre som hadde ordnet sammen, og derfor var en stor gjeng som skal sammen gjorde det ikke mindre gøy. Så jeg må bare få gjenta meg selv med å si det å overraske andre, er en stor glede og inspirasjon til gjentagelse. Ha en strålende fredagskveld.

LYSET, KROPPEN OG FAMILIÆRT SAMARBEID

Ofte blir dagene styrt av tiden. Jeg ser ofte på klokka. Må vite at jeg er i rute. Klokka jager meg framover. Ja, ikke bare meg, men også alle rundt meg. Det føles til tider som å løpe om kapp. For meg kan det til tider bli voldsomt stress, nesten fysisk plagsomt med alle tider som skal passes. Andre dager er det som om jeg jobber best under press. Jeg har tidsfrist til å levere til, eller skal prestere noe på en viss tid. Det kan gjøre at hjernen blir satt under press. Den må komme med noe bra, noen gode ideer. Og jeg blir ofte overrasket at hodet kan fungere slik under tvang. Men nå er det lyset, kroppen og familiært samarbeid som får styre dagene. Klokka er lagt vekk. Magene styrer måltidene, lyset, temperaturen og våre lyster får bestemme gjøremål. Det er den første dagen veldig uvant. Jeg følger automatisk med på klokka og tiden. Men nå er jeg inne i en rutine uten tider å passe. Og jeg nyter. Jeg blir mer oppmerksom på hva kroppen vil. Og det er fasinerende at det også da dukker opp nye ideer, inspirasjon og tanker. Det dukker opp  når jeg minst venter det. Så hjernen er tydeligvis igang selv om det er totalt fritt og hvile.

LEK

Jeg blir nok aldri så voksen at jeg ikke synes det er gøy å leke eller spille. De som kjenner meg godt vet at jeg elsker å ordne til ulike leker og konkurranser på fester etc. Særlig om jeg har temafest, eller det er mange gjester, og som kanskje ikke kjenner hverandre så godt. Da fungerer ofte lek som en «icebreaker». Og det blir mye latter og kreativitet. Jeg ser at lek og konkurranser også kan brukes positivt i teambuilding. Det krever kommunikasjon, delegering, konkurranseinstinkt, samarbeid – som gjør at man kan bli bedre kjent på en uformell og morsom måte. Men i slike sammenheng er det viktig å dra paraleller til jobb og hverdagsliv. Det har jeg positiv erfaring med. Barn synes også det er ekstra stas når de voksne er med å leker. Jeg elsket når vi hadde skirenn og rebusløp som barn. Alle var med, alle lo og var glade. Det er gode minner. Og jeg ser hvordan mine egne og også andres barn stortrives ved organiserte leker fra de voksne, hvor store og små er med. Jeg har tenkt å gi deg noen tips til temafester og leker i et senere innlegg.

Denne jula blir nok en utfordring av de faste tradisjoner for oss. Og en ting vi da har gjort før som ble veldig livlig og gøy var pakkelek. Jeg gleder meg allerede til å sitte rundt det livlige bordet. Det finnes sikkert mange varianter av leken. Men vi er 7 stykker og det er to av oss som har kjøpt inn en del smågaver. De er pakket inn og skal ligge midt på bordet. Vi bestemmer oss for en tid å spille, og kan for eksempel stille klokke til å ringe når leken er slutt. Vi bruker en terning. Førstemann begynner å kaste. Og vi går på rundgang. Det er om å gjøre å få en sekser. Da får man ta en pakke. Men ikke pakke den opp! Når alle pakkene er tatt og klokka fremdeles ikke har ringt, så kan man ta en pakke fra en av de andre deltagerne. Det kan altså ende med at en sitter med 1 pakke, og en annen med 4 pakker. Når klokka ringer kan man pakke opp. Noen pakker ser alltid mer spennende ut, og er noe alle vil ha. Når vi pakker opp kan det være at morfar har fått lipgloss, og lillesøster sokker i str. 44. Så da kan kanskje bytteleken begynne:) Men lek skaper ofte latter og fellesskap, og det er for meg inspirasjon.

Da ønsker jeg dere en leken jul:)

ANDRES SUKSESS

Jeg blir inspirert av hva andre får til. Jeg blir glad på andres vegne. Ja, jeg blir både rørt og fasinert. Det spiller nesten ingen rolle hva folk har klart, men om de har oppnådd et mål i livet sitt, så er stoltheten så smittende på meg. At mennesker lever for en idrett, jobb, oppgave, kunst – og er så 100% dedikert til sin lidenskap, så ligger det utrolig mye jobb, motgang, «svette, blod og tårer» bak at det er fantastisk å se og oppleve at de klarer å fortsette helt inn over målstreken sin. Mange forteller om veien sin fra de begynte til de kom fram, og det er fantastisk å høre på. Det er motiverende for mine egne mål og drømmer at andre klarer det. Og jeg må si at seiere smaker best med litt motgang underveis. Da blir det virkelig en kamp man har vunnet. Jeg heier på alle som kjemper om å nå en drøm eller mål, inkludert meg selv. Har du noen mål å nå, små eller store som driver deg framover?

FLØRTENDE SMS

Min mann reiser mye. Jeg føler vi står med stafettpinnen i døra en del ganger. Når han kommer må jeg dra. Og våre sms kan være mye praktisk. «Når kommer du hjem?», eller «Husk å kjøpe….» bla bla bla… Men det er nødvendig for å få alt til å gå opp. Men da er det utrolig forfriskende med noen mer personlige sms, som du ikke kunne sendt til noen andre. Det gjorde vi igår. Jeg smilte da jeg la meg, og han føltes ikke så langt unna likevel. Komplimenter, drømmer, goòrd, minner fyker mellom oss, og det minner oss om at vi er kjærester, og ikke bare foreldre. Det varmer og gir meg energi. Det er virkelig ikke så mye som skal til. Og det er lettere enn man aner. Det er noen tommeltrykk, så gleder du din aller nærmeste midt i møtet, butikken, bilen. Så lite og likevel så mye. Bare prøv!

BESKRIVENDE ORD

Idag hadde jeg en pause midt i jobbdagen min. Da begynte jeg å kikke i bokhylla. Jeg dro fram flere bøker og bladde litt, og leste noen setninger og avsnitt her og der. Selv når jeg ikke leste hele boka, eller hele kapittler fikk jeg aha opplevelser. Det var noen setninger og beskrivelser av opplevelser, tilstander og erfaringer som ble så utrolig gjenkjennende. Jeg kjente hvor godt det er å identifisere seg med andre, og lese andres beskrivelser, som også passer for meg og mitt. Det er som om det uforståelige blir forståelig, at det blir mer orden i det kaotiske. Det er som indre opplevelser blir en sann virkelighet, ikke noe som bare foregår inne i meg selv. Det er som om det blir mer håndterlig og dermed også normalt. Jeg synes beskrivende ord inspirerer og gir en letthet til det kompliserte.

STRYKE FRA «TO DO LISTA»

Jeg kjenner humøret stiger for hver ting jeg styker fra gjørelista mi. Jeg hadde ikke høye ambisjoner idag om mange strykinger, men jeg har fått gjort mer enn ventet. Det er som en stein faller av skuldrene. Særlig fordi det er flere ting som er langt fra favorittgjøremål. Og når det gjelder lister er jeg litt smågal. For om jeg skal gå å stryke ut noe jeg har gjort, og finner ut at jeg har glemt å skrive det opp som gjøremål, da skriver jeg det opp og stryker det samtidig…Hm.. ikke helt vel bevart da vel:) Men listene i seg er jeg fornøyd med, for det gjør at jeg slipper å tenke hele tiden på hva jeg skal gjøre, og ikke være redd for å glemme noe. Det kan også være lurt i flere sammenhenger hvor jeg føler at jeg ikke har gjort noe fornuftig hele dagen. Da ser jeg jo at det ikke helt stemmer, og jeg kan gi meg selv litt mer kred. Å se gjøremålene bli strøket inspirerer meg på den måten at det gir energi og fornøydhet.

Å HA NOE Å GLEDE SEG TIL

Jeg gleder meg ofte til saker og ting som skal skje. Jeg er et «planleggingsmenneske» og har alltid likt å organisere. Å kjenne at det kribler når jeg tenker på en jentetur, eller kjenne smilet når jeg tenker på at familien snart skal sammen på reise, eller jeg og min mann og noen vennepar skal ha middag, det er krydder. Jeg kjenner gleder her og nå til opplevelser jeg skal ha framover. Prisen jeg betaler for en opplevelse, er også en glede som kan vare lenge før selve opplevelsen. Å ha situasjoner å glede seg til når livet er tøft kan hjelpe på smerten. Uansett om det er en konsert, vennebesøk, utenlandstur, studiereise, skogstur, kino, pic nic, skitur – alt som jeg kan glede meg til kan inspirere meg her og nå.

HVILE OG TREKKE SEG TILBAKE
Jeg skrur jevnt og  av lyden på telefonen. Jeg velger å legge den bort. Jeg er nødt til å beskytte  meg selv, og velger å være tilstede 100 prosent med de jeg omgås, eller det jeg gjør uten avbrytelser.  Jeg klarer ikke å være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Jeg trenger hvile fra input utenfra.  Jeg er en nysgjerrig person og vil helst ikke gå glipp av noe, men jeg ser at det rett og slett kan slite meg ut. Og jeg har oppdaget hvor mye inspirasjon som kan dukke opp når jeg ikke leter etter den. Jeg er bare tilstede i det jeg gjør, og sammen med de jeg er med. Og jeg merker hvor deilig det er å ha bestemt seg for ikke å være flere steder på en gang. Bestemt at jeg ikke skal la meg avbryte. Hvile fra effektivitet. Og da dukker det også opp input mer innenfra. Hvile og tilbaketrekningen  gir meg påfyll og gjør at jeg gleder meg til å jobbe igjen.

MAT OG KOKEBØKER

Før jeg flyttet for meg selv kunne jeg absolutt ikke lage mat. Det interreserte meg heller ikke veldig mye. Når jeg skulle koke pølser fosskokte jeg de, og de endte med å se ut som vrengte kantareller, som en venn uttalte det:) Interessen økte, og da jeg fikk kjæreste som var glad i å lage mat. Og jeg fikk barn ble jeg enda mer interresert. Den første kokeboka som virkelig inspirerte meg var «mat og vin» fra Gastronomisk institutt. Jeg fulgte oppskrifter, og det ble godt. Siden har interessen fortsatt å stige. Og til har jeg virkelig satt det for meg at det skal være mat fra bunnen av, også til hverdags. Tro det eller ei, det går fort og greit, og det føles bra.  Denne retten over blir litt forskjellig hver gang. Men det er barna som ønsket seg dette i løpet av denne uka.

Denne retten består av villris, salma i tynne skiver, 1 avocado, 1 kvart agurk, 1 gulerot, 1 tomat, 1 liten skål reker (har alltid noen i fryseren), 2 vårløk og hjemmelaget pesto blandet med litt lett rømme. Enkelt, supergodt og sunt. Og gjett om det er gøy å lage mat, når barna har slike ønsker og sier «Mmmm» ved matbordet.

Å RIGGE SEG TIL

Igår da jeg våknet til 14 minus, var det også kaldt inne. Jeg hadde lyst til å rigge meg til foran peisen med en kaffe. Det hadde jeg ikke tid til da før jobb, men skulle ha et møte hos meg senere. Og da, da skulle vi sammen rigge oss til med møtet foran peisen. Det ble et koselig, effektivt og bra møte. Mye bedre enn å sitte på hver vår side av bordet. Og jeg kommer på at det hjelper å rigge seg til også når kjedelige ting skal gjøres. Jeg er ikke glad i papirarbeid, men det må gjøres. Da har jeg funnet ut hvor viktig det har blitt å rigge meg til. Jeg setter på god musikk, jeg rydder litt rundt meg, tar meg kaffe og et glass bris (som jeg har fått dilla på etter jeg har sluttet med pepsi max, pga. aspertam). Og den jobbeøkta med papir går ganske så greit likevel. Samme har jeg anbefalt barna når de leser til prøver. Så fort alt skrivearbeid er gjort, ber jeg de til sofaen med te, eller kakao. Det vanskelige eller kjedelige blir litt lettere:)

Hva gjør du for å rigge deg til?

DATTERS ARGUMENT
Jeg har fått lov av min datter til å fortelle denne lille historien: I går måtte jeg lete mer etter mitt inspirasjonsøyeblikk. Det var en sløv og mer slitsom dag. En del småting som gikk meg imot og ellers ingenting spesielt. Men så kom jeg på hvordan min datter fikk meg til å le godt, og gi meg hakeslipp av hennes argument. Og jeg  smiler igjen nå  når jeg tenker på det:) Hun skulle gjøre en naturfagprøve på nett. Hun var veldig nervøs. Hun ville ha alle riktig som vanlig, og jeg tenkte at det er flott at hun vil være god, men jeg synes kanskje hennes reaksjoner var litt vel voldsomme til denne lille prøven å være. Men jeg sa ingenting. Hun gjennomførte. Men lukket pcèn raskt og ville ikke se resultatet. Jeg sa: «Det gjør vel ingenting om du har en feil eller tre». Det synes hun. Jeg ville prøve å gi henne litt større perspektiv, og sa videre: «Men det er jo ingen katastrofe for denne lille prøven her. Det er jo med en feil eller tre et godt resultat uansett. Og det er jo ingen som er syke eller døde». Hun svarte kjapt:»Nei, det er akkurat det. Derfor blir dette min største og viktigste bekymring akkurat nå. Alt er relativt, og jeg er et relativt menneske. Jeg lever i forhold til det jeg er i – akkurat nå. Om noen hadde vært syke eller døde, hadde prøven ikke blitt så viktig. Men det er den nå!» Jeg måpte, og lo. Og kunne ikke si meg annet enn helt enig. Det var hennes alvor akkurat nå. Og siden hun skulle videre til en venninne å bake, så ville hun ikke se resultatet. Hun ville ikke sjanse på å ødelegge bakekvelden om hun så at hun hadde en feil. Så det fikk hun sjekke ut imorgen.

JULA SOM KOMMER

Når 1. desember er her merker jeg min inspirasjon til å gjøre familieting. Jeg merker at jeg vil ha et litt ryddigere hjem, flere stearinlys tent, pynte og dekorere. Og jeg vil være litt i forkant, så det ikke blir mer og mer stress. Jeg vil «legge meg i selen» for å gjøre det hyggelig rundt meg. Jeg kan selvfølgelig ønske dette året rundt, men for meg blir det noe ekstra til ulike høytider. Det kan komme av hva jeg er vant med, barnas forventninger eller påvirkning fra venner og samfunn rundt meg. Men det blir en positiv påvirkning, så lenge ikke alt handler om å kjøpe. Jeg har lagd adventstake, pakket kalendergaver og kost meg med det. Og det er enda en bonus at barna lyser opp hver morgen og gledes over kalenderen. Det som er ekstra hyggelig er at de ikke bare er opptatt av å få, de elsker også å gi. De frydet seg over vårt juleverksted med gode venner på lørdag, hvor de skulle lage julegaver. Så denne førjulstiden blir for meg inspirasjon til kreativitet, masse hyggelig samvær og gjøre det ekstra hyggelig hjemme.

PLAN YOUR WORK AND WORK YOUR PLAN

Dette er et smart sitat jeg har lært i min jobb med Mary Kay. Og dette er noe jeg bestemte meg for igår kveld. Jeg planla dagen i dag. Jeg sovnet med ro i kroppen. Jeg visste eksakt hva jeg skulle gjøre idag. Og så lenge ingen katastrofe skjer, skal jeg holde den planen jeg har bestemt. Ingen følelsesinnfall skal få endre planen.  Foreløbig ligger jeg til og med foran i løypa. På vei fra ett sted til et annet idag fikk jeg til og med rasket med meg 3 perfekte julegaver. Det er som når jeg er i mitt effektive hjørnet fører det med seg enda mer enn planlagt. Jeg er fokusert på målet. Jeg er et «liste-menneske», og elsker å stryke ut på lista. Da trenger jeg heller ikke tenke så mye, eller stoppe opp. For jeg vet jo hvor og hva jeg skal. Da er det deilig å legge seg på kvelden og ha nådd målet og planen. Da kan jeg slappe av, lese i boka mi og nyte det som dukker opp. Da er det nye rom i meg som kan få plass. For noen ganger kan mitt mål være å ikke ha noen liste, ikke være effektiv, men bare tilstede. Det kommer an på hva som er viktigst for meg og mine nærmeste rundt meg.

Har du en plan? Og pleier du å klare å følge den? Før kunne jeg ha for mange ting på dagsplanen. Det var ikke tilfredsstillende. Så nå prøver jeg å være mer realistisk.

FAGLIG VEILEDNING

Idag har jeg vært på en spennende faglig veiledning med tre gode kollegaer. Snakk om å få påfyll, nye perspektiver, ideer, tanker, støtte som gjør at jeg blir enda mer inspirert i jobben min. Å jobbe som terapeut kan være en ganske ensom jobb, særlig når en ikke har et større kontorfellesskap hvor en treffes jevnlig. Så å få prate jobb, utveksle, tydeliggjøre og tenke høyt sammen er like etterlengtet hver gang jeg skal dit. Jeg går alltid lettere ut derfra. Det er også inspirerende å få bidra til de andre i gruppa. Å høre sine egne meninger og tanker høyt gjør ofte at løse tråder bindes mer sammen, og tankene blir mer konstruktive i forhold til å sette de ut i handling. Faglig veiledning gjør at jeg holder meg oppdatert på fagfeltet mitt, gir meg et kreativt boost, gir meg følelse av fellesskap og kvalitetssikrer det jeg gjør. Så vil min inspirasjon og nye støtte og tanker antagelig gi klientene nye friske pust av perspektiver også. Ah…Gleder meg til jobb i morgen!

EGEN OMSORG

Å ta vare på seg selv på den måten du vet det er lurt, er ikke alltid lett. Det er til tider lettere å holde orden på arbeid, andre nære mennesker og tingene rundt deg. Slik har det vært for meg en stund. Inntil jeg kjente behovet for å virkelig pleie meg selv, og sette meg først i køen.  Så jeg hadde planen klar. Jeg startet dagen med trening, så lot jeg meg selv være impulsiv og tok en kaffe med en venninne jeg prater altfor sjelden med. Så skulle jeg hjem og ha mitt eget SPA. Jeg tok min tid til stell og velvære. Før jeg til slutt fikk min eldste datter som går på make up artist skole til å farge vipper og bryn, fikse og style håret, samt legge make up. Når hadde jeg gjort det beste ut av meg selv. Og det kjentes godt. Nå er jeg motivert for å legge meg selv øverst enkelte dager. Jeg blir jo veldig glad og blid av det. Så da lønner det seg jo for andre rundt meg også at jeg til tider kommer først:)

SAMVÆR MED DATTER

Å være sammen med familien min er godt. Idag var det godt å være sammen med bare en av mine tre døtre. Det er godt å se at hun stråler av å få være med meg helt selv. Og jeg synes det er utrolig deilig å gi all oppmerksomhet til bare en. Vi har vært på juleshopping, på cafe, vært samstemte (det er ikke alltid like lett når man er 5), vi har gått hånd i hånd og har hatt god tid, snarvisitt innom mormor, spist sushi, hatt lange samtaler og sett på TV sammen. Ah, det er en fryd å legge bort telefonen og være 100% tilstede sammen med henne uten avbrytelser. Jeg synes jeg kjenner henne godt, men etter en slik ettermiddag og kveld er vi enda nærmere. Å være med henne har vært en stor inspirasjon. Jeg kjenner det godt langt inn i kroppen.

EN GOD VENNINNE

Allerede før jeg traff henne idag, visste jeg at det ble en inspirasjonsstund. Og det ble det. Å sitte på cafe og få siste oppdateringer, le, mimre, glede seg over hverandres liv, støtte og bekreftehverandre er en veldig gofølelse. Det er godt å bli invitert inn i hva som skjer hos og med en god venninne du bryr deg om. Og det er godt å ha en som er nysgjerrig på meg. Og når vi har sittet der i en time, er det som om slusene er åpnet og vi kan prate i timevis. Men det fikk vi ikke til denne gangen. Men vi har mye å se framover mot. Vi legger støtt og stadig planer. Det er inspirerende å høre på hennes historier og samvær gir inspirasjon til å treffes mer. Gjøre mye hyggelig videre med middager, reiser, fjellet, trening, shopping, aktiviteter med barna, ski, restauranter og fester. Så min gode venninne er inspirasjon i seg selv og det vi finner på blir også inspirasjon. Hm… Det er godt å gå smilende fra et cafebesøk med henne:)

SAMARBEID

Noe jeg er blitt veldig bevisst på siste par uker da jeg skulle begynne å skrive mer på denne inspirasjonssiden, er hvor oppmerksom, og på leting jeg er hver dag, etter akkurat kilder til inspirasjon. Jeg kjenner etter i kroppen hva som gir energi, ro, glede, idèer, handlekraft, lyst. Noen dager er det lett å kjenne og andre dager vanskelig. Jeg ser på inspirasjon som en ressurs i meg. Og jeg vet nå hvor viktig ressurser er i forhold til å klare å bearbeide vanskelige ting i livet også. Og å da bygge seg opp et «lager» med inspirasjon, eller ressurser ser jeg at kan styrke meg veldig om kriser kommer. Og det kan jeg regne med at de gjør.

Igår kveld hadde jeg besøk. Det ga meg masse inspirasjon. Vi vil samarbeide. Vi er kollegaer, og vil jobbe mer sammen. Vi la planer, delte erfaringer, satt noen små mål og store mål, og vi drømte. Og vi gjorde det sammen. Jeg liker selvstendighet og frihet. Men å ha en samarbeidspartner som ønsker mye av det samme – er givende, spennende og støttende. Det blir mer dynamikk og levende. Og vår kontakt og ønske om samarbeid ga meg inspirasjon til å få flere drømmer ut i livet, og faktisk jobbe mer:)

Jeg har lyst å kaste ballen til deg. Og anbefale deg å lete etter minst en inspirasjonskilde hver dag. Noe som gir deg inspirasjon til å gjøre noe, være noe, endre noe, få til noe, ta tak i noe, si noe. Noe som beriker deg.

Og del det gjerne med meg:)

Ha en fin dag og uke på jakt etter inspirasjon

Klem Siw

SKRIVE

Inspirasjonen både igår og da jeg våknet idag var tydelig. Jeg ville skrive og lese mer. Skriving igår var gøy. Jeg begynte på flere nye tanker. Jeg kan hoppe fram og tilbake mellom ulike skriveprosjekt. Og igår da jeg kikket på gamle skriverier kom nye idèer fram. Noen ganger hjelper det meg å lese avisen, artikler, avsnitt i bøker først. Så får jeg klart for meg en form og en begynnelse. Det er en deilig følelse. Andre ganger kan jeg stirre framfor meg på den hvite, blanke siden og hodet føles tomt for både ord, tanker og idèer. Og noen dager er jeg veldig fornøyd med det jeg skriver, men da jeg leser det dagen etterpå forstår jeg knapt mine egne setninger. Det kan for meg være lurt å la skriveriene ligge litt og så lese dem på nytt.

Jeg fungerer ofte slik. Trener jeg en time, blir jeg så inspirert at jeg vil trene en time til. Skriver jeg to sider, vil jeg skrive mer. Begynner jeg på en tre retters middag kan det ende med fem. Det ene tar det andre. Jeg kommer i siget. Og blir ikke alt like bra, så fant jeg i hvertfall glede og inspirasjon:). Og ha lett for å finne glede i små og store oppgaver, opplevelser ser jeg på som en berikelse i forhold til å ha mistet lysten på det meste.

Jeg klør etter å skrive mer nå. Men nå venter timer på Elixia, og der kan det dukke opp ny inspirasjon. Det pleier å skje.

Ha en flott tirsdag.

Klem fra Siw

TRENING, MUSIKK OG KONKURRANSE

Idag kjentes det tydelig i kroppen hva som ga meg inspirasjon, og til hva. Jeg hadde bestemt meg for å trene. Jeg liker i utgangspunktet best å trene tidlig på morgen eller formiddag. Slik ble det ikke idag, og da kreves det litt «selvsnakk og tvang» til å rive seg løs og komme seg avgårde. Avgjørelsen var tatt, så ingen plutselige følelser fikk stoppe den planen!! Da jeg sto på elipsemaskinen og satt på høy musikk, kjente jeg hvordan treningsmålene dukket opp. Energien økte og jeg var virkelig glad for at jeg tvang meg selv. Jeg følte meg lettere og var klar for styrke også.

At hele treningsøkten avsluttet med en liten stakekonkurranse med min mann, gjorde at jeg ikke kjente hverken puls eller ømhet i musklene. Jeg ville bare kjøre på. Ah – dette ble gøy. Og jeg vil bare trene mer:)

Inspirerende klem fra meg

SPORTSBUTIKK:

Idag skulle vi  en kjapp tur innom Anton Sport i Bogstadveien for å kjøpe en gave. I inngangen ble vi møtt med et «Hei», og masse farger på deres store utvalg av friluftsklær. Å gå mellom hyllene av knall lilla dunsoveposer, prøve superlette og varme jakker, kjenne på mykt ull undertøy og stilige fleecejakker ga meg inspirasjon til å være enda mer ute på tur. Cecilie Skog skrev i en av sine bøker at det var 2 viktige forutsetninger for å kose seg på tur. Man måtte være varm, og ikke sulten. Her hos Anton Sport var det varme klær, lette klær, vanntette klær, myke klær, slitesterke klær og utstyr som gjør det ekstra gøy å være ute i all slags vær.

Fargene gjorde meg glad, og min ønskeliste ble brått mye lengre, og inspirasjon til flere helger ute i aktivitet fristet enda mer.

Å ha riktig utstyr gjør det lettere å komme seg ut, det blir mer behagelig å bevege seg, det gir rett temperatur og bevegelighet som igjen gjør hele turen til en herlig opplevelse.

Jeg ble inspirerert av god service, knalle farger, stort utvalg til alle typer turer, alle tekstilene i god kvalitet og utstyr som fristet til ski, vandring, fjell, telt, klatring, grilling og sjøliv.

Ha en herlig lørdag.

Klem fra Siw

BARN:

Jeg har vært sammen med 25 barn i ett døgn nå.  De har spurt, de har ledd, de har grått, de har lekt, de har ropt, de har løpt, de har lært. Barn skaper liv. Det er herlig. De inspirerer til å finne barnet i meg. Til lekenhet og nysgjerrighet. De minner meg også på hvor viktig det er med å gi ros, støtte, bekreftelse. De inspirerer meg til å bli kreativ. Kreativ til å finne ulike løsninger for deres ulike utfordringer. For de trenger så forskjellige former for støtte og utfordring. Idag måtte vi leke 71 grader nord på vei fra hytta til toget. Vi skulle gå 4 km til toget i skogen. For noen var det tyngre enn for andre. Vi måtte snakke om hvor godt det var for kroppen å bevege se. Vi måtte rose de for deres styrke, utholdenhet og gode humør. Vi måtte sammen se for oss hvor ekstra deilig denne ettermiddagen kom til å bli. Vi måtte rekke tidsfristen akkurat som i 71 grader nord. Toget vårt gikk snart. Vi måtte gi læring til senere turer for å pakke lurt. Det ble ikke en slik tur at vi kunne plukke opp pinner og stener. Vi måtte prøve å inspirere til å gå på for å rekke toget.

Vi rakk toget på minuttet! En kommentar var: «Det var mye mas, men det var visst nødvendig. Og vi vil på tur igjen».

Så jeg prøvde å inspirere de, og de inspirerte meg. Herlig!