Tips til foreldre med redde barn

«Jeg vil bare de voksne skal si at det blir bra, og så vil jeg at de skal holde rundt meg». Dette er en setning jeg har hørt mange ganger fra barn. Et ganske tydelig ønske og behov.
Mange barn er livredde på kveldene før de skal legge seg. Det er helt typisk a skal de roe ned og de rekker å tenke gjennom saker og ting. Og de rekker  å kjenne og føle. Ikke så veldig annerledes enn oss voksne:)

Barna er oftest redd mye av det samme som oss voksne også, kanskje med ett par unntak. De kan være redd for monster under senga, spøkelser, for tyver og kidnappere, for sykdom på seg selv eller sin familie, redd for at foreldrene skal skilles, bekymringer for skolen og venner, for brann og krig. De kan være mørkeredde, eller være redd for noe som kan skje dagen etter, og døden. Ofte er de redd for ikke å være gode nok. Redd for ikke å klare å prestere. At de ikke vil bli likt eller elsket for sin person, men bare sine resultater. Og hva om resultatene blir sånn middels? Vil de da bli elsket litt mindre? Det er ofte slik barn er redd for.

Mye av det barn er redd for er reelle farer. Kidnappere, sykdom, død og brann. Vi leser om noen få tilfeller av kidnappere, og kjører og henter barna ekstra etter det. De er ganske like oss voksne. Og blir man utsatt for noen av disse typer farer, så er det jo farlig for liv og helse. Men sjansen for å bli utsatt for disse ulike farene er mindre, enn å ikke bli utsatt for dem – sånn rent statistisk. Og det vet vi voksne, og lar som regel ikke redselene styre våre dager. Men barna blir redd for at det fæle skal skje akkurat dem. De har vært «supermann», «prinsesser», vært på fotball, dans, karate, svømming eller annet. Vært modige, aktive og hatt en bra dag, så er det leggetid og foreldre skal ha bittelitt tid uten barna. Men da trenger barna trøst og forsikringer. Da er de ikke lenger barna som tror de klarer alt selv. Da er de BARN, og trenger plutselig tilstedeværelse, ro og trygghet. Og det tar kanskje ikke 2 minutter, men 15 minutter. Da kan stresset øke. Det er sent, de bør sove. Men helt ærlig, så tror jeg ikke barna sovner raskere om du sitter hos de i 2 minutter, og forlater de med noen trøstende ord, men mens de er likevel like redde. Da roper de oftest igjen og igjen. Eller kommer opp, kanskje flere ganger.

Som voksen har vi erfart at slike vonde tanker kan slippe taket. Derfor ber vi ikke alltid om hjelp. Vi klarer oss selv ved hjelp av fornuftig tankegang, positivt selvsnakk, eller andre strategier vi har opplevd har hjulpet oss. Men de gangene våre voksnes redsler ikke forsvinner med våre vanlige metoder, så ber vi også ofte om hjelp. Enten av familie, venner eller profesjonelt.
Å evne å be om hjelp er en styrke. Det kan hjelpe deg å få korreksjon på det som er usunt for deg selv, nytt perspektiv og helt nødvendig støtte.

Så se det som en styrke og tillitsærklæring at barna ber deg om hjelp og trøst. De stoler på deg, og at du er en som står stødig og vil hjelpe dem. Ofte er det ikke masse som skal til. Flere ting jeg opplever hjelper både privat og profesjonelt med barn er:

– Normaliser redselen. Det er vanlig å være redd. Noen ting er farlig, men sjansene er så små, og går vi rundt og er redd hele tiden går vi glipp av hele livet, mens vi lever. Barn forstår dette mer enn man skulle tro.
– Fortell om deg selv og dine redsler da du var liten. Og også hvordan redselene forsvant. De synes ofte det er både spennende, og det gir dem håp om at de også vil klare å gjennomleve de. Barn trenger å vite at tiden endrer seg. At opplevelser blir annerledes etterhvert.
– Si at du forstår. Og at det ikke er farlig, at det vil gå bra. Klapp på de. Sitt hos de til de roer seg, og kanskje helt til de sovner. Berøring gjør at de får mer kontakt med kroppen, og forsvinner da litt fra hodet og tankene.
– Spør om hva barnet ditt trenger akkurat nå da han/hun er redd? Da vil barnet få øve på å finne ut av egne behov, og hvordan tilfredsstille de. Veldig nyttig for videre i livet!
– La barnet høre på f.eks. Mindfullness for barn. (En cd og bok f.eks: «Å sitte stille som en frosk»).
– Sitt der noen minutter, og si at du går ut nå, men kommer tilbake om 5 minutter. Pass da på å hold tiden. Mange barn trenger å vite at du fremdeles er der, og at de kan stole på deg.
– Si at du vil hjelpe barnet. Og prat rolig om morgendagen og hvordan den skal løses.
– Det kan også hjelpe å dobbeltsjekke under seng og i skap. Eller ha på litt lys. Og lage historier om at monstere er fantasi, og at de er beskyttere og hjelpere.
Dette er noen tips som jeg tror vil oppfattes av barnet som at du tar det på alvor. Og du bygger tillitt, som vil gagne deres relasjon inn i ungdommen. Barnet vil komme gjennom og lettere vite at redsler i livet er normalt, og de kan føles skremmende, men er ingenting å skamme seg over. Og de vil erfare at det er mulig å få støtte, og det er mulig å leve med, eller bli kvitt dem helt. Du som foreldre kan invistere best i god tid og støtte, ikke alltid å vite svaret. Men bare med din tilstedeværelse og trygge nærvær. Da blir barna tryggere. Blir barna trygge, så blir de også lettere selvstendige og frie. Tålmodigheten og kreativiteten din vil betale seg med renter:)

 

Balansekunst i hverdagen

 

Tendensen er tydelig. ADHD diagnosene øker. Og andre avarter av den. Medisinbruk øker. Beroligende midler. Psykiske lidelser og sykemeldinger pga. av utbrenthet, stress og angst øker. Urolige barn, passivitet og aggresjon. Kroppene våre sier fra. De gir signaler ved å gi oss hodepine, magevondt, søvnproblemer, rygg og nakke, svimmelhet, nedsatt immunforsvar, energiløshet, rastløshet. Men vi har ikke tid til å ta signalene på alvor, eller ta hensyn. Må kjøre på. Full gass. Har mye å rekke. Det kan føles som om samfunnet krever det av oss, og vi har ikke mot, ork eller vilje til å protestere. Her og nå kjennes det ut som det er lettere å følge strømmen, enn å gå inn i seg selv. Vi skal være PÅ 24/7. Da snakker jeg ikke bare om tilgjengelighet med nett og mobiler. Men også alle våre muligheter med vår økonomi og alt som finnes rundt oss av fristelser. Konkurransesamfunnet vårt øker. På mange arenaer. På skolen puttes det stadig inn mer kognitivt stoff, framfor det å takle livet. På idrettslaget toppes det tidlig. Det meste vi gjør er mer synlig og blir vurdert. Som om vi er i konstant ”eksamensmodus”.

Det er ikke meningen å krisemaksimere. Jeg bare vil bevisstgjøre, og være realistisk. Det er først da vi kan endre. Jeg er ikke så redd for å høres negativ ut. For positiviteten er alltid like under. Min tro, mitt håp, energi og engasjement. Det er også derfor jeg skriver. Men jeg vil ikke stikke hodet i sanden og late som jeg ikke ser det jeg faktisk ser, og leser og hører hver dag. Jeg tror steinhardt på at endring er mulig, reparasjon er mulig, og forebygging. Så dette er bare et hjertesukk, som jeg likevel håper kan så noen få frø til noen. Jeg vil så noen frø, så ”dimmeren” i oss kan få plass. Vi kan mer enn å skru enten ”PÅ”, eller ”AV”.

Vi er inne i en ny tid, en tid som krever mye selvdisiplin, mye energi og evnen til å forstå sitt eget beste. Vi har knapt tid til å sove, for da kan vi bli forbigått. I tillegg er det mer og mer som er åpent alle dager hele døgnet. Det er som om hele samfunnet nekter noen gang å roe ned. Noen tenker på det som valgfrihet og fleksibilitet, og det er det jo også. Det er bare ikke alle som takler det. Det ser ut som de er i ett konstant maratonløp for å holde tritt. Hvis de saktner farten, føler de seg dårlige. De sammenligner seg med alle som er bedre, og klarer mer, hvertfall akkurat her og nå. De strever med å se innover i seg selv, for å finne sine egne muligheter og begrensninger, sine egne gleder, energi og behov, uten at det er sammenligning.

Det er vanskelig å vite sin egen grense før man har forsøkt. Særlig om man ikke evner å kjenne etter i sin egen kropp. Og da kan grensen plutselig være der. Kroppen nekter å lystre det ambisiøse hodet. Hm, og hvor ble det av den mentale styrken?? Dette ligner da ikke på meg?? Jeg har alltid klart dette før. Hm….. Kanskje akkurat derfor. Du har brukt opp ”kvoten”. ”PÅ-knappen” er kaputt. Så da gikk vi fra 100 til 0, og skjønner ingenting.

Jeg oppfordrer alle til å kjøpe og installere og bruke dimmer. Det er balanseknappen i kroppen. Det finnes mye mellom av og på. Det er mange farger mellom hvit og svart. Det er ok å legge bort mobil noen timer og være utilgjengelig hver dag. Det er sunt å være usunn iblant. Det kan være bra å kjede seg. Det er ofte da kreativiteten dukker opp.

Det er slitsomt å være ”På” hele tiden. Yte sitt beste, se ut på sitt beste, smile, være positiv og henge med. Mange føler at om de ikke henger med, så faller de ut. Ikke litt, men totalt. Det er enten innafor, eller utafor. Det ender med at alle ser ut som hyperaktive. Ikke engang voksne tåler å kjede seg, så hvordan skal barna lære det da? De lærer av oss.

Selv har jeg veldig aktive barn, og et aktivt liv selv. Vi trives alle med det. Men jeg har også min ”hellige tid”, da jeg gjør rolige ting. Yoga, leser, har massasjetog med mine barn, sitter lenge rundt middagsbordet, legger bort mobil helt. TV står i kjeller, så vi ikke skal ha den på konstant. Jeg prøver å så små frø, og hjelpe barna og hjelpe seg selv.Vi gjør små ting som jeg tror lader oss. Iblant blir vi tatt av en virvelvind av action. Mye skjer på likt. Da planlegger vi ofte en rolig stund som vi ser fram til. Da er det lettere. Det er også viktig å legge merke til de små stunder. Selv om de kan virke FOR korte, kan de være veldig verdifulle. Å legge merke til de gylne små øyeblikk av ro, kan gi utpust, som gir mer balanse. Jeg har utfordret flere siste tid bare på å gå saktere og snakke saktere. Det er utrolig hvilken effekt det har hatt. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på ringeffekter.

Så da utfordrer jeg videre til å være i et rom og bil uten masse lyder, stoppe opp, se deg rundt, gå sakte. Sovne uten TV. Legg bort data og mobil. Vend blikket innover. Hør på kroppen din. Prøv mindfullness, yoga, meditasjon, som en nødvendig motvekt til alt som går fort. Bruk sanser.  Du som voksen må lære det først. Barna hermer etter oss.

Ønsker deg en balansert og fin dag videre,

Klem Siw

 

Sunnhet eller ei? Karbo, toget og andre avgjørelser

Variasjon i trening og variasjon i mat. Ikke mer inn i kroppen enn det som går ut. Diabetes og andre livsstilsykdommer kan komme snikende på. Være ute når det er lyst, ja, ellers også, for den friske Oslo lufta. Gå av en stasjon før du skal av, for den lille ekstra gåturen. Og aller helst i ulent terreng. Da bruker du de små musklene du ikke ellers alltid får brukt, når du tar markløft og knebøy, eller løper på asfalt. Ikke drikk sukker, det er for mange kalorier, avhengighetsdannende og gjør at du får et blodsukker som stiger fort, og raser fort. Ikke bra. Det bør være langsomme karbohydrater, om du nå skal ha i deg noe særlig av karbohydrater da. Du får velge – droppe karbohydrater og være slank, men samtidig da øke risiko for hjerteinfarkt, eller strebe litt mer med slankinga med perfekt sammensetning av  karbohydrater, proteiner og sunt fett. Men uansett, ikke drikk kunstig sukker, som aspartam eller lignende. Det har rotter fått store svulster av. Og du skal ikke utelukke at også det kan skje med oss mennesker. Hold deg til vann, gjerne med litt lime. Deilige vitaminer. Eller kokt vann med ingefær, både rensene og øker forbrenning, eller er det kreftforebyggende… Husker ikke helt hva som hva for hva, men shit samme. Sunt er det hvertfall – med ingefær, og lime.

Sterk kaffe om morgenen setter i gang forbrenningen. Men dumt å bli for avhengig av kaffe, det kan gi hodepine, om du da plutselig en dag får et par kopper for lite. Og ikke etter klokka 18, da går det utover nattesøvnen. Og den bør bli på 7-8 timer pr. natt. Det reduserer stress og det hjelper på det meste egentlig. Les en bok, ikke for mye pc og tv. Da bør det hvertfall være et program med litt intellektuelt innhold. Dokumentar, natur- eller debattprogram. Går det greit å se noe musikkunderholdning? Ja, det tror jeg er sunt. Det er jo kultur. Kultur er bra. Kultur er kreativt. Det er sunt å utfordre begge hjernehalvdeler. Greys anatomy er sikkert ikke så klokt, eller…?

Har du forresten prøvd meditasjon og yoga. Godt for både kropp og sjel. Du finner roen. Det er sunt. Det finnes yoga og meditasjonsreiser. Eller kanskje en annen aktivitetsferie, som gjør at det blir mindre latmannsliv på strender, og antagelig mindre alkohol. Hm, noen sier det er bra med et glass vin pr dag, mens andre tror ikke det er bra – det kan bli et avhengighetsproblem – det også. Som kaffe, sukker, pc bruk. Og gjør du det som er usunt, vil barna dine gjøre det samme. Det er hvertfall ikke bra. At de skal sine foreldres laster, i tillegg utvikler de kanskje sine egne. Hjelp. Det blir en usunn verden.

For om verden blir usunn, så påvirker det oss alle. Som forurensing, miljøproblematikk. Så husk for all del å ha store kjøkkenskap med plass til grønne poser, blå poser, vanlig pose til restavfall, en bøtte med lyspærer og batterier, glass og annet farlig avfall. Du har vel ikke bensinbil, eller nei, nå er det visst diesel som ikke er bra. Synd, vi kjøpte nylig diesel. Jeg er i tvil med el biler. De produserer mye strøm, og har store batterier. Det er ikke sikkert verken produksjonen, eller deler av avfall av disse bilene er særlig bedre i sluttenden enn bensin, eller diesel. Nei, ta toget, banen eller bussen. Går den ikke når den skal sa du? Forsinkelser? Pytt pytt, det blir bare noen timer forsinkelser på jobb her og der, eller til legetimen, eller jobbintervjuet. Det er jo sunt for lufta vår. Noe må vi vel ofre.

Uff, nå har jeg sittet lenge. Det er ikke sunt. Da bør jeg røre litt på meg. Shit, jeg har glemt å spise frokost. Det må gjøres NÅ, ellers får jeg ikke riktig timeantall mellom måltidene. Og da blir hele dagen bare krøll.

Jeg trenger å ta en telefon, men hvor er hodetelefonene? Uhm.. Ikke sunt å ha strålingen fra telefonen inn mot hodet! Jeg husket faktisk å legge telefonen igjen i stua i går kveld, så den ikke lå rett ved siden av meg på nattbordet. Nå må jeg drikke vann, skal jo ha i meg et par liter i dag. Mer om jeg skal trene.

Æsj, jeg tenker faktisk ikke på at ski er sunt i dag. Jeg gjør det fordi det er deilig, og jeg har lyst. At det er sunt også – er en bonusJ

Jeg må forresten få byttet ut en del lyspærer her. Leste at flere av dem vi har brukt i flere år nå er usunne. Hvis de knuser, må vi bruke hansker og rydde opp. Kaste hanskene og vaske gulvet. Ikke på grunn av glasset, men andre usunne kjemikalier. Tror ikke det var nødvendig å bytte gulv….

Kunne skrevet et par sider til om dette. Men velger å spise frokost nå, jobbe, trene og gå på veiledning. Jeg prøver å lete i meg selv, og velger litt selektivt ut fra det som står skrevet om hva som sunt og usunt, og som jeg kan leve etter. Sunnhet er for meg også å kose meg, kanskje noen ganger i overkant. Å stresse for å få til alt det skrevne sunne, gjør meg bare sint og ufokusert. Nei, da tror jeg på å velge ut. Og gjøre det jeg kjenner påvirker meg godt. Og noen ganger blir jeg rett og slett revet med av engasjement og motivasjon, og overdriver både med sunnhet, eller annen uklokskap. Men lykkestunder og frisk kropp kjenner jeg er godt.

Så nå tar jeg meg litt cottage cheese med jorbær og valnøtter, før jeg jobber mer og tar meg en skitur, før mer jobb ikveld. For å ikke gjøre noe som forskere og andre eksperter har påvist er sunt, handler kanskje mer om trass og fornektelse, eller??

Ha en strålende sunn dagJ