Føler du at livet ditt er ”helt normalt”? At det ikke er spennende nok til en roman, film, krim, komedie eller annet kunstnerisk uttrykk? Det tror jeg! De flestes menneskers liv er fylt med hverdagsdramatikk, hverdagsglede, lykke, overraskelser, irritasjon, savn, sorg, redsel sammen med jobb, familie, venner, foreldre, barn, studier eller alenehet. Og det kan uttrykkes. Og det kan vises. De fleste elsker å lese, se og høre om andres liv. Det gjør at vi kan skjønne mer av oss selv. Enten det er å ta avstand fra, eller nærme seg et annet menneskes historie.
Påstanden om at ethvert menneskes liv er verdt en roman leste jeg i en bok av Irvin Yalom. Han har i mine øyne skrevet så utrolig mye klokt og spennende. Enhver fagbok leses som en roman, og han lager roman ut av fag. Hans påstand om hvor spennende, interessant eller dramatisk et menneskeliv er, stemmer så utrolig godt ut ifra mine observasjoner også. Mye handler om språket du bruker for å beskrive hendelsene i ditt liv. Hvilket perspektiv og uttrykk du bruker. Det finnes romaner i alle sjangre, som er spennende, tragiske, triste, dramatiske, romantiske, tøffe, fantastiske eller interessante. Ut ifra en hendelse i ditt liv kan man lage en roman med en eller flere tiltrekkende momenter. Det handler om å gå inn i detaljene, forløp og konsekvenser. Små hendelser i ditt liv kan ha hatt store konsekvenser. Mye i ditt liv kan være gjenkjennende for andre. Og de fleste av oss liker å kunne identifisere seg med andre. Vi liker følelsen av å ikke være alene. Den gode fellesskapsfølelsen, uansett om det er noe tragisk eller flott. Og derfor er det også spennende å lese og se andres historier. Vi kan lære om oss selv i relasjon med andre. Og av å høre og se om andres liv, valg, begrensninger og muligheter. Og vi kan like å se alt det som er forskjellig fra oss selv. Det vi ikke vet og kan noe om – både for å lære, men også for å la oss imponere, sette egne verdier, lage avstand, inspirere. Og for å rømme fra alt det vante inn i det som er helt annerledes. Andres liv og små hendelser kan virke som eventyr på oss. Det får oss til å le, gråte, frykte og føle oss levende.
Å lage sin egen biografi, skrive dagbok eller gjenfortelle enkelte historier fra ditt liv kan bli til en fargerik roman. En fortelling som andre kan få hjelp av, bli fasinert av, inspirert av eller sint av. Ditt liv kan vekke følelser hos andre. Og det er minst like viktig å lage romaner ut av det ”normale”, som det ”unormale” – hva nå enn det er. Det som er spennende er at du antagelig vil bli veldig overrasket over hvor mye ditt ”normale” liv kan være spennende på ulike nivåer hos andre. Og jeg opplever at de fleste mennesker jeg har jobbet med blir veldig stolte av livet sitt når vi går inn i ulike hendelser, evner og opplevelser. Det er som om de plutselig ser flere sammenhenger, forstår seg selv bedre. De blir rett og slett mer fornøyde, og de liker at jeg blir fasinert og interessert. De liker å ha et lite publikum. Det gjør hendelsene mer virkelige for dem. Og de blir mer brukbare og lærerike for nåtiden.
Det er noe jeg gjerne vil ha kurs i. Hvordan bruke historien din på en morsom, spennende, interessant måte for deg. Hadde du villet lage din egen biografi?
Levende liv 