Levende liv


Legg igjen en kommentar

Hva skjer i terapirommet?

trygghet

Jeg opplever at mange lurer på hva som skjer i terapirommet mellom terapeut og klient. Hva kan sies og gjøres som kan hjelpe et menneske ut av angst, nedstemthet, ut av sykemelding, bedre selvbilde, bedre relasjoner, klare å ta vanskelige valg, bedre kommunikasjonen, takle sorg, savn og kriser?

Jeg er Gestaltterapeut og har jobbet med klienter i terapirommet i mange år. Jeg har hatt mange klienter i den tiden. Det har vært både kvinner og menn, ungdom og barn. Noen har vært hos meg noen få timer, andre har gått hos meg i mange år. Det kommer helt an på hva de kommer for, og hvordan ”bestillingen” eller behovet kan endre seg underveis.

En første time hos meg blir vi litt mer kjent. Trygghet i vår relasjon er første nøkkel til at terapi kan fungere.  Jeg forteller litt om meg, det praktiske og noe om hvordan jeg jobber, både i forhold til Gestaltterapi og SE terapi.  Så forteller klienten litt om seg selv. Gjerne først helt formelt, så mer om hvorfor hun/han er kommet. Er det vanskelig å fortelle, kan jeg hjelpe til ved spørsmål. Vi har ikke dårlig tid, OG klient bestemmer alltid hva, hvor mye, og når hun/han vil fortelle. Første timen/timer blir også en form for kartlegging. Og jeg gir klienten en tilbakemelding på det som fortelles. Altså mine tanker, og sjekker ut om jeg forstår ting riktig. Lytter og ser.

Timene kan bestå av rene samtaler. Å sette ord på følelser, tanker og opplevelser kan gi deg selv større forståelse. Og ikke minst letter det ofte på det indre trykket. Å høre egne ord, å få en støtte på det du forteller kan gjøre at du ser opplevelsen på ny måte. Du kan åpne nye dører og muligheter. Jeg kan sette det du forteller i alternative ulike sammenhenger, gi nye ord, stille spørsmål du ikke tidligere har tenkt på. Og plutselig kan du se din egen situasjon mye tydeligere. Da er det lettere å ta valg, eller forstå. Ved forståelse av deg selv, vil du lettere anerkjenne deg selv, istedenfor å dømme. Det er et skritt i riktig retning.

Jeg ser terapi ofte som en strukturering, ommøblering eller oppussing. Potensialet ligger der, evnene, mulighetene, men ligger godt gjemt, har blitt slitt, oversett eller ryddet bort. Og nå skal vi finne det fram. Det er ikke nødvendig å endre alt, flytte, rive. Flytter man på litt, kan noe helt nytt komme fram. Eller gammelt bli som nytt;)

Å få forståelse og støtte kan i seg være legende. Mange kommer med noe de har båret på selv i lang tid.

Vi kan også bruke andre metoder/verktøy. Vi kan bruke metaforer og bilder, tegne, ”awarenessøvelser”, skrive, symboler, bevegelse. Uansett hva vi velger å gjøre, så er du med og bestemmer om hva du vil.

Poenget er å bevisstgjøre og tydeliggjøre. Å finne ressursene. Og lære å regulere sitt eget nervesystem, som enten kan være på høygir, eller handlingslammet. Ressursene dine kan hjelpe deg til å tåle det vanskelig. Og du kan lære å forstå hvordan du kan regulere deg selv, støtte og trygge deg selv.

Du kan stille meg spørsmål. Og jeg vil svare deg så ærlig og konkret jeg kan.

Ingen følelse er riktig eller gal. Det finnes ikke en mal som er lik for alle, på hvordan utfordrende situasjoner skal løses. Derfor tenker jeg det er viktig å vite og tørre å være i, og kjenne på hvordan det er å være der du er akkurat nå, før man raser videre. For å finne veien dit du vil, må du vite hvor du er. Det fungerer som et kart, eller GPS. Derfor bruker vi tid på å finne ut hvor du er i deg selv, med dine følelser/tanker/kropp/opplevelser akkurat nå, før vi går videre.

Jeg kan kanskje ikke  forstå 100%, fordi jeg ikke har opplevd det samme som deg. Men jeg har kjent på mange følelser i mitt liv. Så jeg vet og kan forstå sinne, avvisning, skam, skyld, overraskelse, sorg, savn, maktesløshet, og mange andre følelser. For de følelsene har jeg hatt.

Terapi kan være lettende og åpnende, men det kan også være vanskelig. Vi jobber med å tåle å stå i det sammen, til det åpner seg nye muligheter, ny styrke, økt forståelse eller smerten i kroppen avtar. Jeg er på lag med deg. Ingen problem er for små eller for store. Er det noe jeg ser jeg mangler kompetanse på, har jeg muligheter til å hjelpe deg videre. Enten til kollegaer, eller via lege.

Mange vet mye om seg selv, og mange oppdager likevel nytt om seg selv i terapi eller veiledning. Jo bedre du kjenner deg selv, jo lettere er det å få det slik du ønsker. Og det er lettere å forstå andre mennesker. Det er spennende å finne ut av hvordan man lar seg påvirke, og hvordan man påvirker andre. Hva i livet som har preget en, og hva som preger en i dag?

Alt du velger å gjøre i ditt liv, har en funksjon. Det dekker et behov. Enten det representerer det trygge, spenning, fornuft, andres forventninger, omsorg, ro etc. Jeg er ikke ute etter å endre deg, men hjelpe deg til å tydeliggjøre dine valg, det som ER. Så kan du selv velge om du vil fortsette å gjøre slik du gjør, være slik du er, eller jobbe mot en endring.

I parterapi ser jeg best effekt av at vi er to terapeuter som jobber sammen. Og vi får gode tilbakemeldinger fra paret om at det er spennende. Paret snakker sammen. Vi kan gi de konkrete spørsmål, som de skal diskutere og prate om. Vi som terapeuter lytter. Vi reflekterer også høyt sammen, mens paret får høre på. DET er ofte veldig givende. Vi vil tydeliggjøre dere som par, ikke ta parti. Vi vil si hva vi ser og hører av det gode, og øve på det som er vanskelig.

Med barn må ofte mer lek til. Det kan bli vanskelig å bruke bare mye ord. Men det kommer an på barnet. Noen ganger er det fint og lurt at foreldre er med. Noen ganger er det best at hele familien kommer.

Å jobbe som terapeut ser jeg også mer og mer på som en lærer oppgave. Jeg lærer ofte ut gjennom opplevelser, beskrivelser og øvelser. Jeg kan vise, forklare, sette på teori, eller sammenfatte det klienten selv har sagt. På denne måten kan det bli lettere å ta læringen med seg ut i sin egen hverdag, i sine egne situasjoner og virkelighet.

Jeg jobber fast med klienter to dager i uka, men har lagt til enkelte dager med jobb med barn, eller par utenom de dagene. I tillegg til kurs. Jeg vurderer nå om jeg skal ha en ekstra dag i uka med klienter.

Ønsker du, eller du vet om noen som kunne trenge støtte, samtale, veiledning eller terapi så er du:

Velkommen til å ta kontakt på rylander.siw@vikenfiber.no / 93 43 52 44


Legg igjen en kommentar

Meg selv som klient

Jeg husker hvordan jeg grudde meg til min første terapitime. Det var skummelt, samtidig som jeg var nysgjerrig. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg håpet hun hjalp meg i gang. Jeg trodde selv jeg hadde noe å ta tak i, men følte meg likevel usikker. Det var som om jeg ville være ”en god nok klient”.
Første time

Det ble veldig godt møte. Hun gjorde meg rolig. Hun viste seg interessert i meg som person, uansett hva jeg fortalte. Hun virket oppriktig.  I ettertid har jeg skjønt hvor mye den gode kontakten oss imellom betydde for meg som klient. Både at hun er tilstedeværende, interessert og oppriktig. Jeg gikk derfra og følte ” dette blir bra, og jeg føler meg bra”. Hun hadde gitt meg bekreftelser på egne tanker, og hun ga meg nye ting å tenke på. Og det viktigste – jeg følte meg trygg, og ville fortsette. Så jeg skjønner også at uansett hvor dyktig hun hadde vært på sitt felt, hadde hun ikke nådd inn til meg med sin kunnskap om vi ikke hadde fått den gode kontakten oss imellom.
Jeg har også dessverre vært med på den motsatte følelsen – i parterapi. Der tok den kvinnelige familieterapeuten  parti med min mann. Det føltes ubehagelig og uproft. Min mann kjente det samme som meg, og istedenfor å heve seg selv til den som hadde rett, klarte han å se at dette ikke ville redde oss. Det ville bare skyve oss enda lengre fra hverandre.  Det eneste som kom godt ut av det, var at min mann og jeg ble mer et team, mot henne. Men vi måtte gå videre til en annen som skjønte vår utfordring bedre. En som så oss som et par, ikke så på hver og en av oss.
Nye perspektiver
Studie i Gestaltterapi krever mange timer med egenterapi. Både i gruppe og individuelt. Man skal vite hvordan det er å sitte i klientstolen, og man skal kjenne seg selv før man begynner å gå dypere inn hos andre. Det er viktig å skille mellom mine og dine utfordringer. Noen timer visste jeg eksakt hva jeg ville snakke om, andre ganger følte jeg ikke for å gå til timene. Behovet var ikke tilstede der og da. Jeg så etterpå hvor ulikt mitt humør og dagsform kunne påvirke timene, og hvordan jeg kunne påvirkes på ulike plan.  En gang var jeg i hodet og fornuft, og andre ganger i kropp eller følelser. Det ga ulikt utgangspunkt for timene.  Det var opplevelser i livet jeg  lenge lurte på om jeg torde å ta opp. Det føltes ubehagelig. Jeg følte skyld og skam. Men min terapeuts egne holdninger kom ikke til syne. Det var befriende å få alternativer. Jeg hadde plutselig flere perspektiver på egne opplevelser, som gjorde at jeg følte de på en annen og ny måte. Både på grunn av økt forståelse og fordi jeg plutselig følte og tenkte ut fra en annen vinkel.
Terapi kan være ”aha eller au”
Det er utrolig deilig å lære seg selv å kjenne. Det føles trygt. Og det merker jeg også i sosiale sammenhenger. Jeg blir mindre redd av å være med andre mennesker, i ukjente situasjoner. Jeg kan synes at situasjoner jeg skal inn i er skumle, men jeg føler jeg står støtt i meg selv, og da føles det mer som noe spennende på en positiv måte. Noe av det beste jeg har lært er at ingen følelser, tanker og opplevelser er statiske,  riktige, eller feil. Det har gjort meg selv mer fri. Jeg tenker på terapi som en reise i seg selv, uansett grunn til man starter. Jeg har sittet i gjørme og trengt drahjelp til å komme opp, jeg har vært i kriser som jeg har fått hjelp til å forstå og kommet meg ut av, jeg har fått svar på spørsmål, jeg har lært å forstå hvorfor jeg er der jeg er i dag. Jeg har blitt ærligere med meg selv, selv om det til tider har gjort vondt.  Jeg har lært å sette tydeligere ord på tanker og følelser, jeg har lært mye om hva som påvirker meg og hvordan jeg påvirker andre. Jeg kan like det jeg oppdager, eller mislike det. Jeg kan la det være som det er, eller jeg kan endre det. Det er opp til meg. Jeg har gått ut fra mine terapitimer med ny aha opplevelser, eller med en utfordring jeg har fått, jeg har gått ut med nye spørsmål, frustrasjon, bekreftelser eller tomhet. Men alt har vært tegn på at noe nytt har skjedd. Jeg er et hakk videre i dypet på meg selv. Og da er jeg i en utvikling. Og nærmere den personen jeg vil være.