Levende liv


Legg igjen en kommentar

Å klare selv, eller «kvinne i nød»

hjelp

Da jeg var yngre var jeg fast bestemt på å skulle klare alt selv. Både som barn, ungdom og tidlig voksen, så jeg på det å være uavhengig og selvstendig som den beste styrke. Så det førte til at jeg fikset mye selv, og har vært mye selvstendig. Og det har til tider vært veldig trygt og godt. Men det har også blitt mange rare løsninger. For jeg er ikke god på alt. Så når jeg skulle gjøre ting jeg faktisk ikke hadde noe greie på, ble det fantasifulle resultater. Antagelig verken pent eller praktisk. Så da fikk min stolte ”klare selv” holdning en liten knekk. Men ikke noe alvorlig. For jeg evnet raskt å si ”pytt pytt”, og enda senere – å le av meg selv. I dag har jeg ikke noe problem med å innrømme at jeg ikke er god på saker og ting. Det ble egentlig en lettelse, når jeg engang ikke synes oppgavene var noe gøy å gjøre. Da kunne det jo rett og slett være utrolig deilig med hjelp.

Det har som sagt, ikke alltid vært like lett å be om hjelp. Det har nok vært en følelse av svakhet for meg. Og så har jeg vært så opptatt av at den som skal hjelpe virkelig ønsker selv å hjelpe. Det skal ikke være noe ork. Slik er jeg nok enda. Det som hjelper er å være veldig takknemlig. Jo mer jeg kjenner på takknemlighet, og uttrykker det, jo bedre ser det ut som hjelperen er fornøyd og stolt. Akkurat som han/hun fortjener.

Jeg oppdaget en gang når jeg skulle skifte dekk på bilen, at jeg virkelig kunne spille ”kvinne i nød”. Jeg fikk da rask og fin hjelp av en mann som ønsket å være dagens helt. Og det ble han ogsåJ Det ble en vinn-vinn situasjon. Siden den gangen har jeg nok kanskje utnyttet meg av min hjelpesløshet til tider, og funnet ut av jo mer bedende og hjelpeløs jeg virker, jo lettere er det å få hjelp. Hvertfall av den praktiske og maskuline sorten. Det er kanskje da de føler de gjør en ekstra god gjerning. Men det har lært meg at mange mennesker virkelig ønsker å være til hjelp også. Det er nok en viktig læring for de som er redd for å være til bry.

Jeg liker nå mer tanken på at vi lever sammen, og driver verden framover sammen. Og gi og ta imot hjelp er nødvendig samarbeid og fellesskap mer enn det ”ren” selvstendighet er. Vi er gode på ulike arenaer, og på sluttsummen tror jeg ofte at mange har gitt og fått like mye.

For en stund tilbake holdt de på med omfattende og langvarig veiarbeid i vår gate. Det vil si at vi ikke kunne kjøre vår bil inn og ut til huset og garasjen. Vi måtte parkere lengre bort i en sidegate. Da hadde jeg en bil hvor dørene frøs ofte fast. Dette gjorde hver morgen til et h……Og jula og handleposene begynte å bli større og tyngre. Da jeg spurte arbeiderne hvor lang tid til de hadde igjen, trodde de ikke at de ble ferdig før jul. Jeg nærmest ba på mine knær og lovet en haug med vafler og kaffe på 22. desember det året om de kunne bli ferdige. Og gjett hva: jeg stekte vafler til store gullmedaljen og de ble klare.

Mange vil være til hjelp og støtte for andre. Men de vet ikke alltid hvordan. Og de vil kanskje også bli satt pris på. Så å be om konkret hjelp, tror jeg kan øke sjansen for en glad hjelpende hånd. Og å ta imot hjelp betyr ikke at man mister sin selvstendighet. Det er bare å være realistisk i at man ikke kan alt i verden like bra. Og jeg mener også at evnen til å be om hjelp, er en form for selvstendighet. Og å være/spille ”kvinne i nød”, kan hjelpe en annen til å få lov til å hjelpe med noe de kan godt, og de blir samtidig en helt for en dag.


Legg igjen en kommentar

Min tomhet idag

Nå har jeg sikkert 15 halve artikler/innlegg  liggende. I dag føles det tomt. Helt tomt i hodet. Og jeg blir misfornøyd med alle setninger jeg prøver meg på. Det er en ubehagelig følelse. Jeg kjenner den igjen. Den kommer i ulike situasjoner, og er like ekkel hver gang.

Krav

Det kjennes i dag ut som en dag jeg kan sitte rett opp og ned og bare stirre på veggen, eller ut i lufta. Kanskje lese, eller se på noe underholdene på TV. Noe som ikke krever noe av meg. Er det krav det handler om? Jeg orker ikke å gjøre så mye. Vet ikke om jeg orker å tenke så mye heller. Men jeg må. Jeg har ikke noe valg med enkelte gjøremål i dag. Jeg må prestere, gjøre mitt beste. Det er det som forventes, og det som er avtalen. Det er de rette kravene til meg. Jeg vet det. Men det er en kamp. Om jeg bare kunne sove denne dagen, eller være helt for meg selv. Lulle meg inn i egen tomhet, egen kravløshet. Og bare vente det ut. For jeg vet at jeg fylles på ny med både energi, glede, idèer og fullt hode. Men slik er det ikke i dag. Kan jeg klare å akseptere det?

Ligner ikke meg selv

Det er slik jeg er iblant, men likevel så sjelden at jeg ikke helt kjenner meg igjen. Jeg ser raskere begrensinger enn muligheter. Stemmen min blir mer avvisende og streng enn jeg mener å være. Det er som denne ”tilstanden” sitter dypt inne i kroppen. Det er instinktene mine, hormonene eller noe. Hvertfall ikke hodet og fornuft. Det har tatt en dag fri. Jeg må klare meg med følelser og kropp. Jeg får gjøre så godt jeg kan. For jeg kan love deg at jeg har prøvd å koble på alt som pleier å virke. Jeg prøver å tvinge meg til å bruke hodet på samme måte som ellers, men det er altså ute av drift. Akkurat som andre tekniske duppeditter kollapser iblant…

Vet ikke om jeg kan nyte dagen med følelser og kropp heller, for når jeg kjenner etter er nok følelsene også litt frynsete i dag. Litt skjøre vil jeg si. Vet nå ikke om jeg tørr å kjenne så nøye etter på kroppen.

Holder ut og ser framover

Jeg må bare følge dagens plan og satse på bedre kobling mellom delene i meg i morgen. Jeg må rett og slett holde ut, og jeg har lært en ting på slike dager. Ingen store avgjørelser skal tas. De kan bli litt vel drastiske, og angres på i ettertid. Så dukker det opp viktige valg, må de ligge litt på vent. Har nemlig mange ganger hatt lyst på enveis billett til andre siden av jorda på slike dager. Tror ikke jeg hadde følt meg veldig kul og hyggelig i morgen da. Så det er en avgjørelse jeg har tatt når hodet har vært på plass. Og jeg har det som en ordre til meg selv på slike dager. Det har fungert bra! Det er ikke så lett når alle mine gode råd ikke fungerer på meg selv. Men slik er det akkurat nå.

Ønsker deg en god dagJ