Følelsen av uro herjer i kroppen. Det kan handle om tristhet, ensomhet, avvisning, sinne, liten mestringsfølelse, savn, skyld eller skam. Hva om du ikke får dekket savnet, eller sinnet – da blir det som en uløst knute i kroppen. Og uroen sprer seg. Kanskje har det vært slik siden du var barn eller ungdom. Og siden du ikke visste hvordan du skulle håndtere de ubehagelige følelsene og ingen hjalp deg, så fant du ett annet stimuli. Du oppdaget mat.
Kreativ tilpasning
Det ble en overlevelsesmakanisme. Din måte å trøste deg selv på, når ingen annen trøstet deg. Det ble din egenomsorg, når du ikke fikk omsorg eller medfølelse av dine nærmeste. Og det ble en måte å rømme fra prestasjon, når du ikke orket press. Du kunne gjemme bort både følelser og deg selv, bak maten og godiset. Det hjalp for en stund. Du ble rolig. Uten roen føles det som du mister kontroll. Det kunne blitt rus, for å sløve ned følelsen av uro, eller å spise minimalt for å ha kontroll på noe, eller trene voldsomt mye for å bruke energien i uroen. Men det ble mat – mye mat, eller godis. Det ble som en kreativ tilpasning. Det var det du klarte å hjelpe deg selv med, når du ikke kunne håndtere følelsene på mer direkte måter.
Veien til en bedre form og slankere kropp er sunt kosthold og økt aktivitet. Regnestykket er i prinsippet enkelt. Du må bruke flere kalorier pr. dag enn det du tar inn. Men kunnskap om kosthold og trening er ikke alltid nok. Det er mental styrke, nye vaner og forståelse for hvordan mat brukes for deg, utenom ved sult, som må til for mange.
Å finne sitt hvorfor?
Min erfaring etter nøyere analyser av klienter jeg har jobbet med som strever med overvekt er at dette er veldig komplekst. Det skal som sagt en god porsjon utholdenhet, viljestyrke, endring av vaner til. Og ikke minst er de nødt til å finne sitt hvorfor? De kan ha skapt kreative overlevelses mekanismer fra de var små. Mange har hatt vanskelige hendelser i livet de ikke har visst hvordan de skal løse. De har tøffe følelser som ikke får utløp for, og mat er da en ting som stagger de vonde følelsene for en stund. Akkurat som andre rusmidler også kan gjøre. Så blir alt bare verre med tiden. Et fellestrekk hos mange som bruker mat til å dekke et behov av følelser, er uro. Og når mat er et stimuli de kjenner til som hjelper der og da, og de ikke vet om noe annet alternativ, er det begrenset hvor lenge en slankekur kan vedvare når de ikke har gått i dybden på hvordan de kan få tilfredsstilt sine udekkede følelser. De trenger å finne sin dypeste indre motivasjon, og forstå hvordan de bruker mat. Ellers vil de fort begynne å slå seg i hodet igjen når slankekuren sprekker og de igjen ikke klarte det. Og selvfølelsen blir enda lavere. Og da er det ikke lett å mestre videre. En ting er hvordan de brukte mat for å dekke trøst, sorg, tap, følelse av mislykkethet, ensomhet før, men om de lærer at det er andre ting som kan hjelpe med å trøste, sørge enn mat, ja, da vil det bli lettere å reparere de uløste problemene, samtidig som mat ikke lenger trenger å bli misbrukt. Det er veldig interessant å finne ut av uansett om du har mange kilo å miste eller noen få, om du bruker mat på andre måter enn ved sult, eller i sosiale sammenkomster.
Tankeøvelser og ulike årsaker
Jeg har lekt med tanken sammen med noen av mine klienter om hvordan de ville følt det i kroppen om de var på vei til å overspise, og jeg ville stoppet dem. Svaret har vært at de nærmeste ville følt et snev av panikk, eller aggresjon. Det blir en uro de ikke vet hvor de skal gjøre av. Så de trenger rett og slett å tåle å være urolige, eller de trenger å finne ut hva annet som kan stagge uroen. Og best av alt hva uroen egentlig kommer av. Det er ikke farlig å være urolig.
Et annet spørsmål for virkelig å sjekke ut motivasjonen, er å spørre hva man taper ved å bli slank, eller få en sunnere livsstil? Mange svarer overraskende: at mens de har vært tykke har de nærmest ingen forventninger på seg. Ingen tror de kan klare noe særlig. Så de slipper all form for press. Blir de slanke kan det bli slutt på de lave forventninger. Noen føler også at de vil miste identiteten sin, de vil ikke lenger være spesielle, den tykkeste. De vil ha følelsen av å miste seg selv.
Mange har heller ikke lært selvdisiplin på mat. De har kunnet i all tid spise det de har hatt lyst på uten å tenke på hva kroppen trenger og ikke. De har ikke lært å være fornuftige, eller lært konsekvenser. De har bare fått kjenne på dem i ettertid. Flere forteller om skamming rundt mat som liten, de fikk beskjed om ikke å være griske, utakknemlige eller at de måtte passe på vekta. Da er det lett å spise når ingen andre ser det senere i livet. Ingen kan lenger stoppe dem. De har penger selv. Og de gjemmer seg, så ingen lenger kan skamme dem. De skal ta igjen det tapte.
Noen er oppvokst med store familier og har ikke hatt nok mat. De har opplevd sult flere ganger. Eller de har hatt mange søsken, og alt skal deles likt. Det har ikke vært nok til å spise seg mett. Igjen skal de ta igjen den tapte sultfølelsen. De skal bestemme selv.
Andre fokus
Selv tror jeg nå også at det er viktig å fokusere på at kroppen er mye mer enn vekt. Og også bærer av gode følelser. Mange kan fortelle meg hvor alle vonde og vanskelige følelser sitter i kroppen, og hvordan det kjennes ut. De fleste kan forklare frykt og redsel, sinne, tristhet etc. med kroppsbeskrivelser. Men når jeg spør hvor og hvordan stolthet, glede, energi, rørthet sitter, så er det mye vanskeligere å beskrive. Det kan øves på. Og det er lurt. Da vil kroppen din være en frembringer av gode følelser også, og det er lettere ikke bare å beskrive kroppen ut ifra utseende, eller vonde følelser.
Å spise bort noe vondt er en av de få tingene som ikke er bra ved bare å være her og nå. Det blir en umiddelbar og kortsiktig løsning. Hvis du derimot ber deg selv vente en time med å spise, eller dropper godiset den torsdagen helt, har du klart å bevege deg inn i framtiden, som stemmer overens med ditt mål. Og finn ut hva du egentlig trenger. Eller hvilke andre sunne erstatninger som kan dekke din uro, eller vonde følelser. Det kan være en samtale, en armkrok, frisk luft, økt forståelse for seg selv, en klem, en treningsøkt, profesjonell hjelp, fritidsaktivitet, et pledd og en kopp te, en bok eller noe annet som kan dekke de følelsene du har eller får når du begynner å planlegge innkjøp, eller gå i skuffer og skap.
Levende liv 