Balansekunst i hverdagen

 

Tendensen er tydelig. ADHD diagnosene øker. Og andre avarter av den. Medisinbruk øker. Beroligende midler. Psykiske lidelser og sykemeldinger pga. av utbrenthet, stress og angst øker. Urolige barn, passivitet og aggresjon. Kroppene våre sier fra. De gir signaler ved å gi oss hodepine, magevondt, søvnproblemer, rygg og nakke, svimmelhet, nedsatt immunforsvar, energiløshet, rastløshet. Men vi har ikke tid til å ta signalene på alvor, eller ta hensyn. Må kjøre på. Full gass. Har mye å rekke. Det kan føles som om samfunnet krever det av oss, og vi har ikke mot, ork eller vilje til å protestere. Her og nå kjennes det ut som det er lettere å følge strømmen, enn å gå inn i seg selv. Vi skal være PÅ 24/7. Da snakker jeg ikke bare om tilgjengelighet med nett og mobiler. Men også alle våre muligheter med vår økonomi og alt som finnes rundt oss av fristelser. Konkurransesamfunnet vårt øker. På mange arenaer. På skolen puttes det stadig inn mer kognitivt stoff, framfor det å takle livet. På idrettslaget toppes det tidlig. Det meste vi gjør er mer synlig og blir vurdert. Som om vi er i konstant ”eksamensmodus”.

Det er ikke meningen å krisemaksimere. Jeg bare vil bevisstgjøre, og være realistisk. Det er først da vi kan endre. Jeg er ikke så redd for å høres negativ ut. For positiviteten er alltid like under. Min tro, mitt håp, energi og engasjement. Det er også derfor jeg skriver. Men jeg vil ikke stikke hodet i sanden og late som jeg ikke ser det jeg faktisk ser, og leser og hører hver dag. Jeg tror steinhardt på at endring er mulig, reparasjon er mulig, og forebygging. Så dette er bare et hjertesukk, som jeg likevel håper kan så noen få frø til noen. Jeg vil så noen frø, så ”dimmeren” i oss kan få plass. Vi kan mer enn å skru enten ”PÅ”, eller ”AV”.

Vi er inne i en ny tid, en tid som krever mye selvdisiplin, mye energi og evnen til å forstå sitt eget beste. Vi har knapt tid til å sove, for da kan vi bli forbigått. I tillegg er det mer og mer som er åpent alle dager hele døgnet. Det er som om hele samfunnet nekter noen gang å roe ned. Noen tenker på det som valgfrihet og fleksibilitet, og det er det jo også. Det er bare ikke alle som takler det. Det ser ut som de er i ett konstant maratonløp for å holde tritt. Hvis de saktner farten, føler de seg dårlige. De sammenligner seg med alle som er bedre, og klarer mer, hvertfall akkurat her og nå. De strever med å se innover i seg selv, for å finne sine egne muligheter og begrensninger, sine egne gleder, energi og behov, uten at det er sammenligning.

Det er vanskelig å vite sin egen grense før man har forsøkt. Særlig om man ikke evner å kjenne etter i sin egen kropp. Og da kan grensen plutselig være der. Kroppen nekter å lystre det ambisiøse hodet. Hm, og hvor ble det av den mentale styrken?? Dette ligner da ikke på meg?? Jeg har alltid klart dette før. Hm….. Kanskje akkurat derfor. Du har brukt opp ”kvoten”. ”PÅ-knappen” er kaputt. Så da gikk vi fra 100 til 0, og skjønner ingenting.

Jeg oppfordrer alle til å kjøpe og installere og bruke dimmer. Det er balanseknappen i kroppen. Det finnes mye mellom av og på. Det er mange farger mellom hvit og svart. Det er ok å legge bort mobil noen timer og være utilgjengelig hver dag. Det er sunt å være usunn iblant. Det kan være bra å kjede seg. Det er ofte da kreativiteten dukker opp.

Det er slitsomt å være ”På” hele tiden. Yte sitt beste, se ut på sitt beste, smile, være positiv og henge med. Mange føler at om de ikke henger med, så faller de ut. Ikke litt, men totalt. Det er enten innafor, eller utafor. Det ender med at alle ser ut som hyperaktive. Ikke engang voksne tåler å kjede seg, så hvordan skal barna lære det da? De lærer av oss.

Selv har jeg veldig aktive barn, og et aktivt liv selv. Vi trives alle med det. Men jeg har også min ”hellige tid”, da jeg gjør rolige ting. Yoga, leser, har massasjetog med mine barn, sitter lenge rundt middagsbordet, legger bort mobil helt. TV står i kjeller, så vi ikke skal ha den på konstant. Jeg prøver å så små frø, og hjelpe barna og hjelpe seg selv.Vi gjør små ting som jeg tror lader oss. Iblant blir vi tatt av en virvelvind av action. Mye skjer på likt. Da planlegger vi ofte en rolig stund som vi ser fram til. Da er det lettere. Det er også viktig å legge merke til de små stunder. Selv om de kan virke FOR korte, kan de være veldig verdifulle. Å legge merke til de gylne små øyeblikk av ro, kan gi utpust, som gir mer balanse. Jeg har utfordret flere siste tid bare på å gå saktere og snakke saktere. Det er utrolig hvilken effekt det har hatt. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på ringeffekter.

Så da utfordrer jeg videre til å være i et rom og bil uten masse lyder, stoppe opp, se deg rundt, gå sakte. Sovne uten TV. Legg bort data og mobil. Vend blikket innover. Hør på kroppen din. Prøv mindfullness, yoga, meditasjon, som en nødvendig motvekt til alt som går fort. Bruk sanser.  Du som voksen må lære det først. Barna hermer etter oss.

Ønsker deg en balansert og fin dag videre,

Klem Siw

 

Følger du fornuft eller følelser?

Er du en typisk ”flink pike”, en som sier ja til det meste, hvis ikke så gnager den dårlige samvittigheten din? Gjør du mye av det du forventer av deg selv, og det du tror andre forventer av deg? Og kjenner på den berømte ”tidsklemma”? Og selv om du lever som om døgnet har 36 timer i antall aktiviteter, føler du deg likevel ikke bra nok? Du er ikke alene i den båten. Men det finnes faktisk en motsatt båt også. Som heller ikke er bare flott.
I den finnes de som tar det meste på sparket. De er stadig forsinket, bruker mye ferdigmat for å rekke med, de følger lysten i det som passer seg best akkurat nå. Og synes mange rundt dem styrer og ståker alt for mye. Mange mennesker rundt dem kan irritere seg over at de ikke respekterer andres tid, de deltar ikke så ofte i fellesskap og dugnader, de glemmer ulike betalinger, så det kan virke som ansvarsfølelsen til tider mangler. I tillegg kan de ha egne mål, som de sjelden klarer å nå.
Balansen
Jeg vil ikke påstå at det ene er verken bedre eller verre enn det andre. Det er balansen som blir viktig. Din egen balanse, som kan være forskjellig for oss alle. For etter mange år i jobb med mennesker ser jeg enormt mye utbrenthet, stress, fysiske smerter, og ikke minst følelsen av å miste seg selv i alle gjøremål. Mange vet ikke selv egne behov. De følger ønsker fra barn, mann, sjef, kollegaer, foreldre og venner. De lider av det, og det tar tid og ”finne seg selv” igjen. For i den prosessen må du tåle å si NEI, også til ting du i utgangspunktet har lyst til.  Og da kan den dårlige samvittigheten plage deg. Men jeg kan nesten love at den dårlige samvittigheten vil gi seg etter hvert. Du vil oppdage at du får mer energi ved å droppe den ene kampen, den ene middagen og den 5. treningsøkta den uka. Du blir gladere, og de rundt deg vil selvfølgelig merke det. Og det viktigste av alt når du sier nei til ting, er å ikke forklare så mye ditt nei. For da vil det alltid finnes innvendinger, som kan brukes av de rundt deg. Og med ditt gode hjerte for alle andre, vil du raskt føle at de andre vet bedre enn deg hva som er best, eller du vil ikke avvise. Så er det noe jeg har lært, så er det å svare bare:
”Beklager det kan jeg ikke”
”Og nei, det får jeg ikke til den dagen”
”Så synd, men da har jeg en annen avtale”
Med slike svar blir du raskere ferdig med den saken.
Utfordringen til de som lever kun etter følelser her og nå, er at de ofte ikke når sine drømmer og mål. De føler, at de ikke kommer noen vei. De klager over dårlig selvdisiplin i prosessen på veien mot drømmen sin. Og lager mange unnskyldninger for ikke å gjøre det de har bestemt seg for. De har ikke ork, har vondt, er triste og leie, de orker ikke stresse og kan forsvare seg med at de ikke vil gå inn i ”tidsklemma fella”. Så står de der på stedet hvil, og blir ofte nedstemte og deprimerte. De føler seg dårligere enn andre.
Kroppen snakker
En balanse mellom fornuft og følelser tror jeg på. Og å bruke kroppen oftere til å kjenne etter hva du har godt av. Alt for ofte overser vi signaler fra kroppen, som faktisk skriker til deg at den trenger enten hvile, eller action. Vet du at du har en overfylt timeplan, og du kjenner magevondt, stive skuldre, migrene etc. så prøver nok kroppen å fortelle deg at du bør droppe noe og ta vare på deg selv. Ingen er tjent med at du blir syk. Kjenner du at latskapen har tatt deg, du sover mye, sitter pal foran pc eller TV, har droppet ut av avtaler eller egne planer, så må du tvinge deg selv ut. For latskap kan avle latskap. Du får ikke ny motivasjon og giv av å ligge på sofaen. Ut å få inspirasjon og energi. Klarer du det ikke selv må du få hjelp. Selv om du ikke vil, så kan det være eneste utvei av ditt ”gjørmehøl”. Er ingenting lystbetont, så tenk tilbake på noe du likte å gjøre før, og prøv det igjen. Inviter gjester, spill livlig musikk, ta en gåtur, reis et sted, besøk en venn. Hva som helst som tvinger deg ut av ditt skall. De fleste som gjør dette flere ganger merker mer energi og får en ny mestringsfølelse.
Selv bruker jeg ofte spørsmålet: hva er viktig for meg i dag? Samtidig har jeg også involvert kroppen min mer i avgjørelser. Jeg vil nok betegne meg som et skippertaksmenneske, som har full fart en lang stund, før jeg ser at det er for mye, og da planlegger jeg for hvilehelg uten en eneste plan. Eller jeg avlyser noe, for å ha et par timer for meg selv. Dette fungerer fint for meg, mens andre må ha mer jevn fordeling av lyst, fornuft og kropp. For husk at vi er en helhet, som fungerer best når alle delene er friske og får sin dose av behov tilfredsstilt.