Levende liv

Hva synes egentlig andre om meg, og skal jeg bry meg om det?

Legg igjen en kommentar

Det kan handle om å ta plass, tørre å vise seg fram. For jo mer du viser deg fram, jo mer kan du regne med å få av tilbakemeldinger fra andre. Noen kommer direkte til deg med de, andre kan tale bak din rygg. Dette gjør også at mange mennesker ikke vil eksponere seg. De velger  ikke å si så mye, i hvert fall ikke i store settinger, eller sammen med mennesker de ikke kjenner veldig godt. Heller ikke sammen med mennesker med veldig sterke meninger. De er redd for ikke bli likt.
Tåle ikke å bli likt av alle
Jeg tror det er universelt at alle mennesker vil bli likt. Av noen. Noen mennesker er det mer viktig for deg å bli likt av, enn andre. Naturlig nok. Andre påstår at det ikke er så viktig for dem å bli likt av folk rundt dem. De tør å vise hvem de er, så får folk like dem eller ei. Noen av disse personene er såpass sikre på at de er greie og ærlige, så derfor tør de å uttrykke seg på en slik direkte måte.  De har mange venner og bekjente. Andre kan si at de ikke bryr seg  for å beskytte seg selv, de bruker en pålagt selvsikkerhet som skjold. Så alle negative kommentarer vil flerre av. En del velger heller å snu ryggen til alle personer som kommer med kommentarer som kan tolkes i negativ retning. Jeg vet også at mange velger å være stille eller jatte med for å slippe uenighet og konflikter, i redsel for ikke å bli likt.
Jeg husker når jeg gikk på aerobicutdannelsen min i Sverige for ca. 15 år siden. Da fortalte våre instruktører og lærere veldig nøye, at alle kommer ikke til å like deg og din time. Som instruktør eksponerer du deg og du skal vise fram mange sider av deg selv.  Jeg husker godt en time som tydelig ikke falt i smak hos mange. Flere forlot salen midt i timen, og flere fortalte i resepsjon, og til gruppeleder hvor dårlig jeg var. Jeg ville slutte! Min leder overtalte meg, og minnet meg på det jeg hadde hørt på utdannelsen. Dette skjer de fleste instruktører, og du blir først ordentlig god etter du har opplevd en slik motstand, men ikke gir opp. Jeg lærte mye av den timen min, og om meg selv. Men jeg ble, og har blitt i 15 år. Jeg har mange faste tilhengere, og stadig noen nye, men det kommer alltid til å være noen som ikke liker min form og stil. Akkurat som jeg selv har mine favoritter. Det trenger ikke være vondt og slemt ment. Vi bare liker ulike stiler og former.
Konkrete tilbakemeldinger
Det er normalt å bry seg om hva andre mener om en. Og jeg har virkelig forstått hvor mange som aldri får tilbakemeldinger på hvordan de oppfattes. Og hvor viktig det er å få en oppfatning utenfor en selv, av hvordan man påvirker og er overfor andre. For det er mange i mitt terapirom som vil vite hva JEG synes om dem som personer etter vi har hatt en del timer. Jeg sitter ikke med noe fasitsvar på hvordan de er. Jeg kan  kun si hva som skjer med meg sammen med dem ,og hvordan jeg oppfatter dem. Det er også viktig å si at ingenting er riktig eller feil. Det er individuelle opplevelser. Men det er ganske ofte at tilbakemeldinger kan virke gjenkjennende for en selv, eller at man har hørt lignende fra andre tidligere. Det kan være:
”Jeg opplever deg veldig smart, du argumenterer logisk, viser til mye kunnskap og forstår raskt nye perspektiver. Og jeg kjenner at jeg blir skjerpet sammen med deg. Det er spennende for meg å jobbe sammen med deg. Vi trenger ikke å jobbe så mye med dine tanker, for de fungerer aldeles utmerket. Men kanskje vi skal fokusere mer på bevisstheten din på følelser og kropp”. Eller til en annen: ”Jeg hører at du bryr deg veldig mye om andre mennesker rundt deg. Du har fortalt meg hva og hvordan du bruker tid og omtenksomhet på din familie og venner. Du virker veldig hjelpsom. Og jeg merker at du blir ansvarsfull her i timen også, passer tiden, og spør hvordan jeg har det. Jeg opplever deg som et omsorgsfullt menneske. Du trenger heller å lære mer å finne ut av egne behov og ta hensyn til dem. Og kanskje tåle å si nei”.
Men jo mer konkrete tilbakemeldinger man får jo lettere er det å ta dem imot. Det virker mer ekte med å konkretisere enn å si noe generelt.  Etter jeg har sagt mine tilbakemeldinger spør jeg også alltid hvordan de opplevde å høre det, og om de kjenner seg igjen.
Vondt å ikke bli likt
Jeg har vært i venninnegjenger og ulike klasser i mange år, og vet at baksnakking foregår. Det er rett og slett bare å innse. Det er normalt å bli lei seg . Men selv  har jeg vennet meg til tanken og inngått en avtale med meg selv. Om jeg tror noen snakker stygt om meg, men likevel inviterer meg, omgås meg, tar kontakt og kommer når jeg inviterer, så kan det ikke være så ille likevel. Du er den som har aller mest informasjon om deg selv. Og kanskje har de andre kun sett en liten bit, og dømt hele deg ut fra det. Ingen er ikke perfekte, og de fleste har sikkert sagt og gjort mange dumme ting. Og om enkeltfeil skal få skyve bort det fine, vel da er det de som går glipp av vennskap. Jeg tror det er viktig å evne å skille mellom sak og person. Noen kan velge å ikke like den ene tingen du gjorde, men klare å se så mye mer av deg, slik at han/hun liker deg som person likevel. Men å ikke bli likt av mennesker du bryr deg om, og komme i en konflikt hvor vennskap snur til uvennskap er uansett vondt. Vondt å miste det gode man hadde, som man trodde skulle fortsette. Det kan føles som svik, misforståelser eller ren sorg.
Et menneske er mer enn sine tanker, mer enn sine handlinger og mer enn sine følelser. Vi er en del av en historie, en del av en større helhet og kultur. Vi har verdier og holdninger. Hvem vi er kommer både an på deg selv, de vi omgås og det som skjer mellom oss. Jeg tror alle mennesker har noe godt i seg. Men det betyr ikke at vi liker alle like godt, og det kan igjen komme av forskjellighet på slike verdier som er veldig grunnleggende for oss selv. Det viktigste for meg er å være tro mot meg selv, og være så god jeg bare klarer mot mine nærmeste. Og et godt medmenneske mot de jeg møter på min vei. Og ut fra dette vil noen mennesker forsvinne, noen nye komme til og andre har vært hos meg lenge og vil forbli resten av livet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s