Levende liv


Legg igjen en kommentar

Er forholdet deres bare flatt, eller helt dødt?

Ingenting føles mer grusomt enn når kjærligheten i forholdet svinner hen, særlig om den ene parten fremdeles elsker, mens for den andre part er de varme følelsene borte. Og ikke lenger bli elsket av den du trodde skulle stå ved din side til siste pust er ubeskrivelig vondt. Og skulle fortelle din partner, som du trodde du skulle elske for alltid, at følelsene er borte er fælt.

Mange for sent i terapi

Dessverre er det mange ekte- og samboer par som kommer alt for sent i terapi. De kommer da med forskjellig agenda. Den ene kommer for å få et ryddig og rolig brudd, den andre for å lappe sammen forholdet. Det er vondt å se desperasjonen til den som vil kjempe videre. Og det er vondt å høre hvordan den som vil gå har forsøkt i lang tid. Terapi kan også ha vært nevnt mellom dem tidligere, men ingen har tatt initiativ, og de vil helst klare det selv.

Dødt eller flatt

De fleste forhold har sine opp- og nedturer. Noen har heller et stabilt ”greit” forhold.  Vi kan alle ha forskjellige krav til hvordan forholdet skal være. Noen setter mer pris på trygghet og vennskap, mens andre vil ha mer lidenskap og spenning. Noen ganger har kravene vært like, men så endrer de seg underveis. Det er likevel viktig å kjenne etter om følelsene bare er som flatt batteri og kan lades ved hjelp av bedre kommunikasjon, mer fysisk nærhet, flere felles opplevelser, klargjøring av økonomi, fornyet tillit , kompromisser eller bedre teamwork? Eller er følelsene helt døde? Flere opplever at parten med følelsene plutselig skjønner alvoret da time hos terapeut er bestilt, og går i gang med mange positive endringer. Da kan det oppleves som patetisk, fordi de ikke gjør det ikke for seg selv, men kun for at partneren skal bli. Da hjelper det ikke engang å hente månen. De vil rett og slett ikke være i nærheten av sin partner lenger. Den som vil gå har gått løypa fra kjærlighet via lengsel til oppgitthet, og til avsmak.

Ensomhet i tosomheten

Mange føler de har prøvd alt. De har skreket, grått, truet, bedt, spurt, pratet, vært stille. Men eneste respons er avvisning i ulike former. Det blir ensomhet i tosomhet. Det blir et praktisk og overfladisk forhold. Så erkjennes det at en må leve uten kjærligheten man hadde håpet. Lysten på den andre forsvinner. Og mange tror lysten er helt borte, for alltid. Så kan en treffe på en som gjør at lysten vekkes. Det blir en oppvåkning. Og en vil ikke lenger degradere seg til å være en som ikke blir verdsatt, eller klarer å verdsette. Og leve uten å elske mer. Det er heller ikke bra for barna. Husk den beste gaven et barn kan få, er at pappa elsker mamma, og mamma elsker pappa. Hvordan et ekteskap bør være, er også noe barn lærer av dere og tar med seg videre. Er det et usunn relasjon, som er mer vond enn god for flere parter, er det kanskje ikke verdt det. Alle fortjener å bli elsket og elske.

Hva hjelper?

Det finnes ingen fasitsvar. Men en god start er å øve på å være nysgjerrig på den andre, lytte, og prøve å forstå. Lat som det er din beste venn/venninne som sitter og forteller om sine savn eller problemer i forholdet. Da ville du antagelig både forstått og prøvd å hjelpe. Husk at dere som par er et team. Sjekk ut hva din partner forventer. Mange har fått noen overraskelser her. Fordi de trodde de visste hva den andre ville. Finn ut hva dere elsket ved hverandre i begynnelsen, og snakk om gode minner. Ofte kommer smil og latter fram, og det er lettere å føle nærhet, og lettere å føre samtalen videre. Gi hverandre komplimenter. Og det krever selvfølgelig at du ser på partneren din, ikke bare ha øynene i hennes/hans retning. Gjør hyggelige ting sammen, som krever mer aktivitet enn å sitte i samme sofa. Send hyggelige sms, ta på hverandre uten at det trenger å gå til sex. Små endringer kan gi store konsekvenser. Har dere prøvd selv flere ganger uten å lykkes over lengre tid, så  gå i terapi mens de varme følelsene fremdeles finnes hos dere begge. Hos en god terapeut vil det ikke holdes parti, det vil sees på hva som skjer mellom dere. Det vil også fokuseres på hva som fungerer bra, og hva som kan utvikles. Og dere vil antagelig se dere selv som par mer utenfra, og selv se klarere hva som skal til for å skape glød mellom dere igjen. Dere kan også få noen triks til hvordan lytte, hvordan spørre som gjør at det blir lettere.

Det er en fryd å se på forhold som får kjærlighetsbatteriene ladet opp igjen. De kom for å investere i forholdet sitt. De ville rette opp de små gnissingene. De torde å stå i det som var ubehagelig uten å være redd for at det skulle gjøre noe verre. De møtte utfordringene istedenfor å løpe fra dem.

Klem fra Siw


Legg igjen en kommentar

Når ulykken rammer kan perspektiv endres

Et par dager nå har jeg satt pris på ting jeg vanligvis kan irritere meg over, eller ikke legger merke til.  Det har vært normalt stressende morgener, med trøtte barn og voksne. Det har vært kø til badet, frokoster, rot på benken, matpakker som skal lages og siste avtaler for ettermiddagen skal ordnes. Og det har vært supert! Akkurat slik det skal være. Liv og røre av en slik art man kan forvente med 5 i familien.

Kraftig støkk

Grunnen til at jeg er så glad over det normale er pga. mandagsmorgenen. Da vi uten forvarsel fikk forvandlet morgenen til dramatikk og redsel. Vår yngste datter besvimte og ble livløs uten at vi kjente pusten hennes, uten at vi skjønte noe i forkant. Vi rakk å tenke mange katastrofetanker om alt som kan være galt i løpet av få sekunder. Ambulansen kom. Og alle andre ”viktige” avtaler ble kansellert. Ingenting annet ble viktig. Kun henne. Det går bra med nå, men det har gitt oss, et kraftig støkk. Og det minner oss på hva som er det aller viktigste i livet. Og det går noen dager da vi er ”flinke” til å skille mellom bagateller og kriser. Og hele dagen har jeg vært så mye mer opptatt av menneskenes tilstand versus tingenes tilstand. Og jeg tenker på alle som har opplevelser hvor det ikke endte bra, hvor støkket får sitte i lenge.

Sammenligning med andre

Jeg får mange klienter inn i mitt rom, hvor de føler at de opptar min viktige tid, som de mener jeg heller burde brukt på en annen med et større problem. De kan ha slitt i lang tid før de kom, og når de plutselig sitter der, føler de sine problemer små. Jeg som terapeut kan ikke sammenligne en utfordring med en annens. Alle lever hvert sitt liv med sin bagasje, sin nåtid og sine drømmer og mål. Alles liv er viktige uansett. Men jeg vet at mange sammenligner seg med andre. Noen ganger gjør det bare vondt. Enten i form av at man får dårlig samvittighet, fordi man selv har det bra. Eller fordi man føler man burde gjort mer for andre. Eller sammenligning kan gjøre at du føler deg dårlig fordi andre får til mer. Den gode form for sammenligning er den som gir perspektiv og læring. Den som gjør deg ydmyk til andre menneskers historie. Det går an å føle seg selv heldig, og samtidig gjøre godt for andre. Det går an å ha flere motstridende følelser i kroppen på likt. Det kan faktisk være ok å føle seg både glad og trist på en gang. Vi mennesker rommer mange tanker og følelser.

Perspektiv

Jeg tror jeg selv kommer tilbake til å kunne klage over småting, eller irritere meg over bagateller ganske snart. Alt blir normalisert, og vi går videre fra vår grusomme morgen. Men det er ikke sjelden vi har lest om personer som har opplevd noe grusomt, og når de kommer seg ut av krisen ser de på livet med nye øyne. Det er andre ting som blir viktige. De kan bytte jobb, deres humør kan endres, de legger merke til helt andre ting enn tidligere. Alt kan bli klarere skille mellom det som er viktig og ikke. Og det er når mennesker som har kommet dit, at de også ser en personlig vekst etter sine forferdelige opplevelser. Selv om man skulle vært opplevelsene foruten. Det kan være lett å forstå det. Med hodet.  Det er enda lettere å forstå det, om man har kjent det på kroppen. Kjent på maktesløsheten, frykten, handlingslammelse, kaos, skjelven, kvalme, hysteri, apati eller hvilken følelse som dukker opp i forbindelse med det tøffe vi opplever.

Hverdagslivet

Innimellom kan jeg bruke andres vonde opplevelser for å skjerpe min egen klaging, eller for å utvide mitt eget perspektiv. Og det kan hjelpe meg til raskere å gå videre. Livet mitt blir lettere da. Andre ganger er jeg helt i min verden og mitt liv, og klarer ikke sammenligne meg. Alt er så forskjellig, så det blir umulig. Ingen av delene trenger å være feil. Jeg vil jo ta mitt liv og mine utfordringer alvorlig, samtidig vil jeg kunne utvide min horisont og kunne se større på livet. Og mest av alt vil jeg følge opp mine egne verdier over hva som er viktig, og ikke la mindre ting ta over for det. Og jeg ønsker å bry meg om, og forstå andre mennesker.

Mandag

Mandag var en slik dag da alt ble snudd på hodet og livet fikk ekstreme kontraster. Fra totalt panikk til ekstrem lettelse.

Vår datter kan komme til å besvime igjen, men da vet vi at det er noen triggere som ikke er farlige som utløser det. Og vi vet at hun puster, og våkner igjen. Men den verste frykten i livet føltes så nær i noen sekunder og minutter at jeg tenker det er normalt at det sitter igjen i kroppen en god stund. Og midt i de ubehagelige minnene av henne liggende på kjøkkengulvet, minner det meg på noen verdier jeg liker å ha i livet mitt. Jeg kan få påminnelser over det som er viktigst i mitt liv også via ekstremt gode opplevelser og øyeblikk, via andre menneskers historier og ved å spørre meg selv spørsmål om livet.

Har du opplevd noe som har gitt deg et annet perspektiv på livet? Har du følt deg styrket eller svekket?

Hvordan klarer du å minne deg selv på det som er viktig i ditt liv, midt i alt det normale, hektiske og blant ”mindre” utfordringer?


Legg igjen en kommentar

Med fokus på lykke

happy

For meg handler lykke oftest om øyeblikk, eller lykkestunder. Det er øyeblikk da alt annet forsvinner enn akkurat det fantastiske jeg har fokus på, og kjenner i hele meg. Det kan være følelser som stolthet, glede, forelskelse, nærhet, kjærlighet, ro, balanse, positiv overraskelse,  eller mestring. Det er en følelse av å være totalt tilstede med opplevelsen og meg selv. Som om hele verden ellers rundt meg forsvinner. Det er noe overveldende som fyller hele meg. Det kan kjennes i magen og  brystet spesielt, og kjennes som pirring, gledestårer, latter, smil, varme som brer seg, letthet, totalt ro etc. Sansene er skjerpet, det kan være noe vakkert jeg hører, noe fantastisk jeg ser, noe behagelig jeg kjenner, som gir meg gode følelser og får meg til å glemme alt annet. Så kan det også opphøre plutselig, eller langsomt. Og jeg vil endre min tilstand til: bra. Eller ok. Eller jeg kan komme på noe som er vanskelig, og kjenne på tristhet. Det er sjelden jeg har blitt i lykkefølelsen over veldig lang tid. Virkeligheten med sine omgivelser innhenter meg. Så for å skape meg flest mulig lykkestunder vet jeg for min del at jeg må gjøre ting jeg liker, være med de som gjør meg glad og leve meg inn i øyeblikket med skjerpede sanser, og ikke være redd for å vise meg fram med følelser som er i ytterkantene av det vanlige. Følelser som synes. Som kan gi meg farge i kinnene, tårer som renner, smil og latter, selv når ingen andre kjenner det på samme måte. For lykke kan også gjøre deg mer synlig.  Om du er lykkelig, kan fallhøyden og skuffelser bli større, når du plutselig opplever noe vanskelig, eller om du forventer at lykken skal vare i lang tid. Men om du ser lykkestundene som påfyll av energi, som nødvendighet for å forstå alle motsatte følelser, eller bare en nytelse der og da, vil du ta imot lykken med viten om at den gir deg nyanser og ydmykhet til livet. Og jeg vil  påstå at den også kan gjøre deg helsemessig friskere. Det er lettere å få relasjoner, da folk trekkes mot deg. Lykkestunder er som energiboost og ressursforsterker og helt naturlig «antidepressiva».

Hva er lykke for deg? Jeg har oppdaget at mange har veldig høye krav til livet. De forventer å være lykkelige mesteparten av tiden, og de tror veldig mange andre rundt seg er lykkelige hele tiden. Ja, til tider kan det jo se slik ut. For mange er det lettest å flagge hva de gjør,  skal gjøre, og har gjort som er spennende og gøy. Det kommer ut og fram i samtaler og ikke minst facebook, eller andre sosiale medier.  Men jeg kan love dere at alle som forteller om fine og flotte ting også har dårlige dager. De vil bare ikke snakke like høyt om det, og ikke like ofte. Mange vil fôre det positive, i håp om at det skal vokse. Eller ved å snakke og fokusere på det bra, så legger de også selv merke til hvor mye bra de har det, og vil dermed ikke ta det negative til store dimensjoner. De som fokuserer på det gode, har også lett tilgang til sine ressurser, og vet lett hva som gjør de glade, og kan bruke det som «medisin» på dårligere dager.

Hvordan kjenner du at du er lykkelig? Kan du beskrive hvordan det kjennes ut? Det er for mange lettere å beskrive sinne og frykt, enn lykke. Men kroppen vår er også bærer av følelsen lykke. Tror det faktisk er viktig å plassere det og kunne beskrive det. For da vil du lettere kjenne det igjen, og legge merke til det, og notere deg det. Og igjen få en opplevelse av at lykke stikker fram oftere enn du tror. Og om du kjenner hva lykke gjør med kroppen din, vil helheten av deg med både følelser og tanker også påvirkes positivt.

Personlig er jeg fornøyd med livet også om jeg har det godt og bra.  Jeg må ikke være i ekstase av lykke for å kunne bekrefte at livet er fint. Det er jo tross alt fordi vi kjenner forskjell på: dårlig, ok, bra, lykkelig at vi kan være med å påvirke vår egen situasjon. Vi kan gjøre de tingene vi vet vil lette oss, og påvirke oss på en god måte. Men nyansene er viktig. Det ville bli slitsomt å kjenne seg, fra seg av lykke, til en hver tid. Det er intens følelse på samme måte som ulykkelighet. Både lykkelighet og ulykkelighet er i ytterkanter av følelsesskalaen, og det kan tappe energien i lengden. Det er sunt og godt for kroppen og også ha det ok, bra, ro eller følelse av balanse. Ofte kan de fleste av oss ha det både bra og dårlig på samme tid.  Enkelte områder i livet som er helt topp, og andre som er dårlige. For eksempel et skille mellom jobb og kjærlighet. Noen er flinkere enn andre til å skille, og noen drar med seg problemer fra en arena i livet inn i en annen. På samme måte som stor lykke på en arena kan gjøre livet lettere på andre områder i livet også.

Vet du hva som gjør deg lykkelig? Og hvordan kjenner du det?