Levende liv

Tør du være en upopulær forelder?

Legg igjen en kommentar

Kan man sette likhetstegn mellom fri barneoppdragelse og grenseløs kjærlighet? Og er det flott? Eller betyr grenser beskyttelse og kjærlighet? Kan barnet klare å ta egne valg og beslutninger, som er til det beste for seg selv og sine medmennesker? Dette er et hårsårt tema. Men jeg liker å undre høyt, og dele erfaringer.

Oppdragelse

Oppdragelse handler om å utvikle barn til å bli ansvarlige og selvstendige voksne ved hjelp av verdier og holdninger, kunnskap og forståelse – både sosialt og kulturelt. Og det er vel en av de vanskeligste oppgaver vi voksne har. Det er lett å føle seg kritisert av andre, og kan være et mineområde i forhold til vår samvittighet.

Hvor mange ganger har du ikke kjent på dårlig samvittighet overfor barnet ditt om du har sagt NEI uten at du egentlig har tenkt gjennom spørsmålet du fikk? Eller enda verre: du skrek til barnet du ditt, eller sa noe upassende. Noen ganger gnager det, og du sier unnskyld. Andre ganger går du bare videre. Eller sier du ”Nei” først, og ”Ja” etter en stund med masing. Det er ikke lett å være konsekvent alltid. Og det er fort gjort å true om mulige konsekvenser om barnet ikke gjør slik du vil. Men det er ikke alltid lett å utføre disse konsekvenser. Og det er ikke alltid riktig å utføre konsekvenser heller, særlig ikke om de er altfor strenge i forhold til det barnet gjør.

Det finnes mange bøker og teorier på området. Og det finnes mange psykologer med mange kloke svar på mange av de dagligdagse spørsmål vi kommer opp i. Selv har jeg tre barn. Veldig forskjellige barn, som trenger ulike former for støtte og utfordring. Det krever kreativitet iblant. Jeg har lest mye utviklingspsykologi, jobbet i barnehage, jobbet med veldig mange foreldre og med en del ungdommer. Men i teori høres det enklere ut enn det er i praksis.

Selvstendighet og ansvar

Barnet forventer å få lov til mer etter hvert som det blir eldre, og det er naturlig. Men med økt alder kan også foreldre forvente mer av barnet i forhold til plikter. Og etter jeg har vært på et foredrag om grensesetting for barn er det mye klarere for meg hvordan dette hører sammen. De får lov til mer, og de får mer ansvar. Det kan handle om søvnrutiner, mat, utetider, samvær med familie, tv titting, skole, språk, høflighet eller annet. Og det vil alltid dukke opp nye utfordringer og ønsker og spørsmål fra barnet ditt som du må ta stilling til. Og da påvirkes du naturlig nok av både din dagsform, hva andre foreldre gjør, og om du har en tydelig mening om saken. Plikter og ansvar er ikke noe de alltid vil ha, det kan sees på som en jobb, som tar fra dem minutter av fritid. Men barna liker også å være en som er til hjelp, en som er verdifull.  Økt selvstendighet og utvidede grenser i samarbeid med flere plikter til å hjelpe til i familien. Det blir en dialog hvor barnet blir sett og hørt om sine behov, samtidig som det lærer nye oppgaver, og det forventes mer.  Og jeg vil påstå at det blir en vinn-vinn situasjon. Barnet får følelsen av mestring, voksne får mer hjelp, og familien som en enhet har omsorg og samarbeid for og med hverandre. Alt dette tenker jeg skaper selvtillit, ansvarlighet, selvstendighet og medmenneskelighet.

Mas eller kompis

Men veien dit er ikke som en strak vei uten hinder. Barna har sine egne meninger, som ikke alltid stemmer overens med dine. Og noen kan ha overdreven tro på at de får til alt selv. Og det kan føre til krangel og mas.

Det er aldri særlig morsomt med et barn som skriker til deg at du er strengere enn alle andre, at du ikke forstår noen ting, at du ikke bryr deg, at du er teit og håpløs. De smeller i dører og straffer deg ved ikke å snakke med deg, ikke ville spise, låse seg inne på rommet. Da blir utholdenheten din testet, og også din egen trygghet på riktig avgjørelse.

Jeg har sett mange foreldre heller ønsker å være beste kompis med barna sine enn oppdragere. Men når det å være kul og grei blir det viktigste i enhver sammenheng, er man ikke alltid en tydelig, klar og voksen oppdrager. Å være foreldre er som å være en leder. Man må tåle å ta noen upopulære avgjørelser iblant. De voksne må ha med fornuft i avgjørelser. Barna baserer mye på lyst.  Oppdragelse handler også om å lære sammenhenger. Sammenhenger mellom mat og helse, søvn og konsentrasjon, aktivitet og energi, kjærlighet og omsorg.

Jeg tror at om jeg ikke hadde vært en voksen veileder for mine barn, og de kunne gjøre mer som de lystet, ville de ikke vært like nøye på mye jeg mener er viktig for sin egen fysiske og psykiske helse. Og jeg tenker det i lengden vil skape mer bekymring, enn om jeg er litt ukul i dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s