Levende liv

Når ulykken rammer kan perspektiv endres

Legg igjen en kommentar

Et par dager nå har jeg satt pris på ting jeg vanligvis kan irritere meg over, eller ikke legger merke til.  Det har vært normalt stressende morgener, med trøtte barn og voksne. Det har vært kø til badet, frokoster, rot på benken, matpakker som skal lages og siste avtaler for ettermiddagen skal ordnes. Og det har vært supert! Akkurat slik det skal være. Liv og røre av en slik art man kan forvente med 5 i familien.

Kraftig støkk

Grunnen til at jeg er så glad over det normale er pga. mandagsmorgenen. Da vi uten forvarsel fikk forvandlet morgenen til dramatikk og redsel. Vår yngste datter besvimte og ble livløs uten at vi kjente pusten hennes, uten at vi skjønte noe i forkant. Vi rakk å tenke mange katastrofetanker om alt som kan være galt i løpet av få sekunder. Ambulansen kom. Og alle andre ”viktige” avtaler ble kansellert. Ingenting annet ble viktig. Kun henne. Det går bra med nå, men det har gitt oss, et kraftig støkk. Og det minner oss på hva som er det aller viktigste i livet. Og det går noen dager da vi er ”flinke” til å skille mellom bagateller og kriser. Og hele dagen har jeg vært så mye mer opptatt av menneskenes tilstand versus tingenes tilstand. Og jeg tenker på alle som har opplevelser hvor det ikke endte bra, hvor støkket får sitte i lenge.

Sammenligning med andre

Jeg får mange klienter inn i mitt rom, hvor de føler at de opptar min viktige tid, som de mener jeg heller burde brukt på en annen med et større problem. De kan ha slitt i lang tid før de kom, og når de plutselig sitter der, føler de sine problemer små. Jeg som terapeut kan ikke sammenligne en utfordring med en annens. Alle lever hvert sitt liv med sin bagasje, sin nåtid og sine drømmer og mål. Alles liv er viktige uansett. Men jeg vet at mange sammenligner seg med andre. Noen ganger gjør det bare vondt. Enten i form av at man får dårlig samvittighet, fordi man selv har det bra. Eller fordi man føler man burde gjort mer for andre. Eller sammenligning kan gjøre at du føler deg dårlig fordi andre får til mer. Den gode form for sammenligning er den som gir perspektiv og læring. Den som gjør deg ydmyk til andre menneskers historie. Det går an å føle seg selv heldig, og samtidig gjøre godt for andre. Det går an å ha flere motstridende følelser i kroppen på likt. Det kan faktisk være ok å føle seg både glad og trist på en gang. Vi mennesker rommer mange tanker og følelser.

Perspektiv

Jeg tror jeg selv kommer tilbake til å kunne klage over småting, eller irritere meg over bagateller ganske snart. Alt blir normalisert, og vi går videre fra vår grusomme morgen. Men det er ikke sjelden vi har lest om personer som har opplevd noe grusomt, og når de kommer seg ut av krisen ser de på livet med nye øyne. Det er andre ting som blir viktige. De kan bytte jobb, deres humør kan endres, de legger merke til helt andre ting enn tidligere. Alt kan bli klarere skille mellom det som er viktig og ikke. Og det er når mennesker som har kommet dit, at de også ser en personlig vekst etter sine forferdelige opplevelser. Selv om man skulle vært opplevelsene foruten. Det kan være lett å forstå det. Med hodet.  Det er enda lettere å forstå det, om man har kjent det på kroppen. Kjent på maktesløsheten, frykten, handlingslammelse, kaos, skjelven, kvalme, hysteri, apati eller hvilken følelse som dukker opp i forbindelse med det tøffe vi opplever.

Hverdagslivet

Innimellom kan jeg bruke andres vonde opplevelser for å skjerpe min egen klaging, eller for å utvide mitt eget perspektiv. Og det kan hjelpe meg til raskere å gå videre. Livet mitt blir lettere da. Andre ganger er jeg helt i min verden og mitt liv, og klarer ikke sammenligne meg. Alt er så forskjellig, så det blir umulig. Ingen av delene trenger å være feil. Jeg vil jo ta mitt liv og mine utfordringer alvorlig, samtidig vil jeg kunne utvide min horisont og kunne se større på livet. Og mest av alt vil jeg følge opp mine egne verdier over hva som er viktig, og ikke la mindre ting ta over for det. Og jeg ønsker å bry meg om, og forstå andre mennesker.

Mandag

Mandag var en slik dag da alt ble snudd på hodet og livet fikk ekstreme kontraster. Fra totalt panikk til ekstrem lettelse.

Vår datter kan komme til å besvime igjen, men da vet vi at det er noen triggere som ikke er farlige som utløser det. Og vi vet at hun puster, og våkner igjen. Men den verste frykten i livet føltes så nær i noen sekunder og minutter at jeg tenker det er normalt at det sitter igjen i kroppen en god stund. Og midt i de ubehagelige minnene av henne liggende på kjøkkengulvet, minner det meg på noen verdier jeg liker å ha i livet mitt. Jeg kan få påminnelser over det som er viktigst i mitt liv også via ekstremt gode opplevelser og øyeblikk, via andre menneskers historier og ved å spørre meg selv spørsmål om livet.

Har du opplevd noe som har gitt deg et annet perspektiv på livet? Har du følt deg styrket eller svekket?

Hvordan klarer du å minne deg selv på det som er viktig i ditt liv, midt i alt det normale, hektiske og blant ”mindre” utfordringer?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s